1
00:01:14,114 --> 00:01:17,242
<i>Livet til en dramatiker er tøft.</i>

2
00:01:17,351 --> 00:01:20,252
<i>Det er ikke lett,</i>
<i>som noen synes å tro.</i>

3
00:01:20,354 --> 00:01:23,915
<i>Du jobber hardt med å skrive skuespill,</i>
<i>og ingen tar dem på seg.</i>

4
00:01:24,024 --> 00:01:26,925
<i>Du tar opp andre bransjer</i>
<i>å prøve å tjene til livets opphold-</i>

5
00:01:27,027 --> 00:01:28,927
<i>Jeg ble skuespiller-</i>

6
00:01:29,029 --> 00:01:31,259
<i>og folk ansetter deg ikke.</i>

7
00:01:31,365 --> 00:01:35,324
<i>Så du bruker bare dagene dine</i>
<i>gjør ærendene for handelen din.</i>

8
00:01:36,370 --> 00:01:38,668
<i>I dag måtte jeg være oppe</i>
<i>innen 10:00 om morgenen...</i>

9
00:01:38,772 --> 00:01:40,865
<i>å lage noen</i>
<i>viktige telefonsamtaler.</i>

10
00:01:40,974 --> 00:01:45,172
<i>Da hadde jeg dratt til papirbutikken</i>
<i>for å kjøpe konvolutter. Så til Xerox-butikken.</i>

11
00:01:45,279 --> 00:01:47,247
<i>Det var dusinvis av ting å gjøre.</i>

12
00:01:52,986 --> 00:01:55,648
<i>Kl. 05.00 hadde jeg endelig klart det</i>
<i>til postkontoret...</i>

13
00:01:55,756 --> 00:01:58,156
<i>og sendt av sted</i>
<i>flere kopier av skuespillene mine...</i>

14
00:01:58,258 --> 00:02:00,556
<i>i mellomtiden sjekker du hele tiden</i>
<i>med telefonsvareren min...</i>

15
00:02:00,661 --> 00:02:03,892
<i>for å se om agenten min</i>
<i>hadde ringt med noe skuespillerarbeid.</i>

16
00:02:03,997 --> 00:02:07,489
<i>Om morgenen, postkassen</i>
<i>hadde nettopp blitt fylt med regninger.</i>

17
00:02:07,601 --> 00:02:10,229
<i>Hva skulle jeg gjøre?</i>
<i>Hvordan skulle jeg betale dem?</i>

18
00:02:10,337 --> 00:02:13,306
<i>Tross alt gjorde jeg allerede mitt beste.</i>

19
00:02:15,042 --> 00:02:17,408
<i>Jeg har bodd i denne byen hele livet.</i>

20
00:02:17,511 --> 00:02:20,002
<i>Jeg vokste opp på Upper East Side...</i>

21
00:02:20,114 --> 00:02:24,016
<i>og da jeg var 10 år gammel</i>
<i>Jeg var rik, jeg var en aristokrat...</i>

22
00:02:24,118 --> 00:02:27,645
<i>kjører rundt i drosjer,</i>
<i>omgitt av komfort...</i>

23
00:02:27,755 --> 00:02:30,747
<i>og alt jeg tenkte på</i>
<i>var kunst og musikk.</i>

24
00:02:30,858 --> 00:02:36,194
<i>Nå er jeg 36,</i>
<i>og alt jeg tenker på er penger.</i>

25
00:03:05,926 --> 00:03:07,826
<i>Klokken var nå 07:00...</i>

26
00:03:07,928 --> 00:03:11,523
<i>og jeg ville ikke ha likt noe bedre enn</i>
<i>å dra hjem og få kjæresten min Debby...</i>

27
00:03:11,632 --> 00:03:14,396
<i>lag en god, deilig middag til meg.</i>

28
00:03:14,501 --> 00:03:17,026
<i>Men de siste årene</i>
<i>våre økonomiske forhold...</i>

29
00:03:17,137 --> 00:03:20,368
<i>har tvunget Debby til å jobbe</i>
<i>tre netter i uken som servitør.</i>

30
00:03:20,474 --> 00:03:23,568
<i>Tross alt måtte noen</i>
<i>bring inn litt penger.</i>

31
00:03:23,677 --> 00:03:26,407
<i>Så jeg var alene.</i>

32
00:03:26,513 --> 00:03:30,347
<i>Men det verste av alt var at jeg hadde vært det</i>
<i>fanget av en merkelig rekke omstendigheter...</i>

33
00:03:30,451 --> 00:03:35,081
<i>å godta å spise middag</i>
<i>med en mann jeg bokstavelig talt hadde unngått i årevis.</i>

34
00:03:35,189 --> 00:03:37,089
<i>Hans navn var André Gregory.</i>

35
00:03:37,191 --> 00:03:40,388
<i>En gang hadde han vært</i>
<i>en veldig nær venn av meg...</i>

36
00:03:40,494 --> 00:03:43,292
<i>samt min mest verdsatte kollega</i>
<i>i teateret.</i>

37
00:03:43,397 --> 00:03:45,695
<i>Faktisk var han mannen</i>
<i>hvem hadde først oppdaget meg...</i>

38
00:03:45,799 --> 00:03:49,166
<i>og legg et av skuespillene mine</i>
<i>på den profesjonelle scenen.</i>

39
00:03:49,269 --> 00:03:53,000
<i>Da jeg kjente André, hadde han vært på høyden</i>
<i>av sin karriere som teaterregissør.</i>

40
00:03:53,106 --> 00:03:56,007
<i>Det fantastiske arbeidet han gjorde med selskapet sitt,</i>
<i>Manhattan-prosjektet...</i>

41
00:03:56,109 --> 00:03:59,237
<i>hadde bare sjokkert publikum</i>
<i>over hele verden.</i>

42
00:04:00,647 --> 00:04:03,480
<i>Men så noe</i>
<i>hadde skjedd med André.</i>

43
00:04:03,584 --> 00:04:06,644
<i>Han droppet ut av teateret.</i>
<i>Han forsvant liksom.</i>

44
00:04:06,753 --> 00:04:09,745
<i>I flere måneder av gangen virket familien hans</i>
<i>bare for å vite at han reiste...</i>

45
00:04:09,857 --> 00:04:12,291
<i>på et merkelig sted som Tibet...</i>

46
00:04:12,392 --> 00:04:15,156
<i>noe som var veldig rart</i>
<i>fordi han elsket sin kone og barn.</i>

47
00:04:15,262 --> 00:04:17,822
<i>Han har aldri likt</i>
<i>for å forlate hjemmet i det hele tatt.</i>

48
00:04:17,931 --> 00:04:21,367
<i>Ellers ville du høre at noen hadde møtt ham</i>
<i>på en fest og han hadde fortalt folk...</i>

49
00:04:21,468 --> 00:04:24,869
<i>at han snakket med trær</i>
<i>eller noe sånt.</i>

50
00:04:24,972 --> 00:04:28,408
<i>Åpenbart noe forferdelig</i>
<i>hadde skjedd med André.</i>

51
00:04:28,509 --> 00:04:31,876
<i>♪♪</i>

52
00:04:34,948 --> 00:04:37,348
<i>Hele ideen med å møte ham</i>
<i>gjorde meg veldig nervøs.</i>

53
00:04:37,451 --> 00:04:39,646
<i>Jeg mener, jeg var virkelig ikke oppe</i>
<i>for den slags ting.</i>

54
00:04:39,753 --> 00:04:43,553
<i>Jeg hadde mine egne problemer.</i>
<i>Jeg mener, jeg kunne ikke hjelpe André.</i>

55
00:04:43,657 --> 00:04:45,716
<i>Skulle jeg bli lege, eller hva?</i>

56
00:04:46,760 --> 00:04:48,990
<i>♪♪</i>

57
00:04:49,096 --> 00:04:50,996
- Hei.
- Hei.

58
00:04:52,499 --> 00:04:54,467
- Sånn.
- Takk.

59
00:04:58,705 --> 00:05:02,835
- Ja, sir.
- Ah, sir, jeg heter Wallace Shawn.

60
00:05:02,943 --> 00:05:05,468
Jeg er forventet ved bordet
av André Gregory.

61
00:05:07,948 --> 00:05:09,916
Det bordet vil være et øyeblikk, sir.

62
00:05:10,017 --> 00:05:12,485
Hvis du liker,
du kan ta en drink i baren.

63
00:05:31,471 --> 00:05:34,440
- God kveld, sir.
- Kan jeg få en klubbbrus, takk?

64
00:05:34,541 --> 00:05:37,476
Jeg beklager, sir.
Vi serverer kun Source de Pavilion.

65
00:05:37,578 --> 00:05:39,808
Å, det hadde vært greit, takk.

66
00:05:54,695 --> 00:05:58,062
<i>Da jeg ringte André, og han foreslo</i>
<i>som vi møtes i denne spesielle restauranten...</i>

67
00:05:58,165 --> 00:06:02,465
<i>Jeg hadde blitt ganske overrasket, fordi</i>
<i>Andrés smak pleide å være veldig asketisk...</i>

68
00:06:02,569 --> 00:06:05,697
<i>selv om folk alltid har visst det</i>
<i>at han hadde penger et sted.</i>

69
00:06:05,806 --> 00:06:09,333
<i>Jeg mener, hvordan i helvete ellers kunne han ha det</i>
<i>har flydd til Asia og så videre...</i>

70
00:06:09,443 --> 00:06:12,241
<i>og fortsatt har forsørget familien hans?</i>

71
00:06:13,981 --> 00:06:17,508
<i>Grunnen til at jeg møtte André var at</i>
<i>en bekjent av meg, George Grassfield...</i>

72
00:06:17,618 --> 00:06:21,418
<i>hadde ringt meg</i>
<i>og bare insisterte på at jeg måtte se ham.</i>

73
00:06:21,521 --> 00:06:25,651
<i>Tilsynelatende hadde George gått tur med hunden sin</i>
<i>i en merkelig del av byen kvelden før...</i>

74
00:06:25,759 --> 00:06:27,750
<i>og han kom plutselig på André...</i>

75
00:06:27,861 --> 00:06:31,353
<i>lener seg mot en smuldrende gammel bygning</i>
<i>og hulker.</i>

76
00:06:31,465 --> 00:06:33,899
<i>André hadde forklart til George</i>
<i>at han nettopp hadde sett på...</i>

77
00:06:34,001 --> 00:06:36,401
<i>Ingmar Bergman-filmen</i>
Høstsonate...

78
00:06:36,503 --> 00:06:38,471
<i>omtrent 25 kvartaler unna...</i>

79
00:06:38,572 --> 00:06:41,973
<i>og han var blitt beslaglagt</i>
<i>ved et anfall av ustyrlig gråt...</i>

80
00:06:42,075 --> 00:06:45,067
<i>da karakteren spilte</i>
<i>av Ingrid Bergman hadde sagt...</i>

81
00:06:45,178 --> 00:06:49,842
<i>"Jeg kunne alltid leve i kunsten min,</i>
<i>men aldri i mitt liv."</i>

82
00:06:55,122 --> 00:06:57,716
<i>WallyI</i>

83
00:06:57,824 --> 00:07:00,349
- Wow.
- Herregud.

84
00:07:03,930 --> 00:07:06,455
<i>Jeg husker da jeg først</i>
<i>begynte å jobbe med Andrés firma...</i>

85
00:07:06,566 --> 00:07:10,366
<i>Jeg kunne ikke komme over skuespillerne</i>
<i>ville klemme når de hilste på hverandre.</i>

86
00:07:10,470 --> 00:07:13,496
<i>"Wow. Nå er jeg virkelig på kino,"</i>
<i>trodde jeg.</i>

87
00:07:13,607 --> 00:07:15,768
Vel, du ser fantastisk ut.

88
00:07:15,876 --> 00:07:18,674
<i>Vel, jeg føler meg forferdelig.</i>

89
00:07:20,781 --> 00:07:22,840
God kveld, sir.
Hyggelig å se deg igjen.

90
00:07:22,949 --> 00:07:26,214
Takk. God kveld.
Ah, jeg tror jeg skal ha en spritzer, hvis jeg kunne.

91
00:07:26,319 --> 00:07:28,219
- Ja, sir.
- Takk.

92
00:07:29,923 --> 00:07:32,016
<i>Jeg følte meg utrolig nervøs.</i>

93
00:07:32,125 --> 00:07:34,525
<i>Jeg var ikke sikker på at jeg kunne holde meg igjennom</i>
<i>et helt måltid med ham.</i>

94
00:07:34,628 --> 00:07:36,255
Flott.

95
00:07:36,363 --> 00:07:38,263
<i>Så vi snakket om det og det.</i>

96
00:07:38,365 --> 00:07:40,595
<i>Han fortalte meg et par ting</i>
<i>om Jerzy Grotowski...</i>

97
00:07:40,701 --> 00:07:42,601
<i>den store polske teatersjefen...</i>

98
00:07:42,703 --> 00:07:45,831
<i>som var en venn og nesten som</i>
<i>en slags guru av André.</i>

99
00:07:45,939 --> 00:07:48,339
<i>Han hadde også droppet ut av teateret.</i>

100
00:07:48,442 --> 00:07:51,502
<i>Grotowski var en pen</i>
<i>uvanlig karakter selv.</i>

101
00:07:51,611 --> 00:07:55,411
<i>På et tidspunkt hadde han vært ganske feit, så gjorde han det</i>
<i>gikk utrolig mye i vekt...</i>

102
00:07:55,515 --> 00:07:57,813
<i>og bli veldig tynn</i>
<i>og fått skjegg.</i>

103
00:07:57,918 --> 00:08:00,751
– Bordet ditt er klart, hvis du har lyst til å sette deg ned.
- Å.

104
00:08:00,854 --> 00:08:02,754
- Å.
- Ja. Takk.

105
00:08:10,464 --> 00:08:13,661
<i>Jeg begynte å innse</i>
<i>det er den eneste måten å gjøre denne kvelden utholdelig...</i>

106
00:08:13,767 --> 00:08:16,565
<i>vil være å spørre André</i>
<i>noen spørsmål.</i>

107
00:08:16,670 --> 00:08:19,468
<i>Å stille spørsmål slapper alltid av.</i>

108
00:08:19,573 --> 00:08:21,837
<i>Faktisk tenker jeg noen ganger</i>
<i>at mitt hemmelige yrke...</i>

109
00:08:21,942 --> 00:08:25,036
<i>er at jeg er en privatetterforsker,</i>
<i>en detektiv.</i>

110
00:08:25,145 --> 00:08:27,875
<i>Jeg liker alltid å finne ut om folk.</i>

111
00:08:27,981 --> 00:08:33,112
<i>Selv om de er i absolutt smerte,</i>
<i>Jeg synes alltid det er veldig... interessant.</i>

112
00:08:34,654 --> 00:08:38,488
– Er han forresten fortsatt tynn?
- Hva?

113
00:08:38,592 --> 00:08:42,255
Grotowski. Er han fortsatt tynn?

114
00:08:42,362 --> 00:08:44,387
Oh. Absolutt.

115
00:08:48,101 --> 00:08:51,161
Å, servitør?
Jeg tror vi kan klare oss uten dette.

116
00:08:51,271 --> 00:08:53,569
- Ja, sir.
- Takk.

117
00:08:53,673 --> 00:08:55,573
Hva med denne?

118
00:08:55,675 --> 00:08:58,872
Syv svømmende reker.

119
00:09:01,248 --> 00:09:03,182
- Klar for bestillingen din?
- Ah, ja.

120
00:09:03,283 --> 00:09:06,081
Galuska -
Hvordan - hvordan forbereder du det?

121
00:09:06,186 --> 00:09:08,586
<i>André virket</i>
<i>å vite utrolig mye om menyen.</i>

122
00:09:08,688 --> 00:09:11,088
- Dumpling med rosiner, blancherte mandler.
- <i>Jeg forsto ikke et ord av det.</i>

123
00:09:11,191 --> 00:09:13,318
– Veldig bra, synes jeg.
- Hmm.

124
00:09:13,426 --> 00:09:16,020
Nei, jeg tror jeg skal ha det
Cailles aux Raisin, vaktelen.

125
00:09:16,129 --> 00:09:18,529
- Veldig bra.
- Å, vaktler! Det skal jeg også ha.

126
00:09:18,632 --> 00:09:20,532
- To.
- Flott.
- Flott!

127
00:09:20,634 --> 00:09:23,296
Og så tenker jeg, til å begynne med,
Terrine de Poissons.

128
00:09:23,403 --> 00:09:25,371
- Ja.
- Hva er det?

129
00:09:25,472 --> 00:09:28,635
Øh, det er en slags pate -
lett, laget av fisk.

130
00:09:28,742 --> 00:09:31,609
– Har den bein i seg?
- Ingen bein.

131
00:09:31,711 --> 00:09:33,872
<i>Helt trygt.</i>

132
00:09:33,980 --> 00:09:38,610
Vel, um -Hva er
den, um, Bramborová Polévka?

133
00:09:38,718 --> 00:09:42,586
Det er en potetsuppe.
Det er ganske deilig.

134
00:09:42,689 --> 00:09:44,782
<i>Å, vel, det er flott.</i>
<i>Det skal jeg ha.</i>

135
00:09:44,991 --> 00:09:47,289
- Tusen takk.
- <i>Tusen takk.</i>

136
00:09:50,263 --> 00:09:52,163
Vel.

137
00:09:53,200 --> 00:09:55,191
Når var siste gang
at vi så hverandre?

138
00:09:55,302 --> 00:09:57,998
<i>Så vi snakket en stund</i>
<i>om forfatterskapet mitt og skuespillet mitt...</i>

139
00:09:58,104 --> 00:10:00,004
<i>og om kjæresten min, Debby.</i>

140
00:10:00,106 --> 00:10:03,906
<i>Og vi snakket om kona hans, Chiquita,</i>
<i>og hans to barn, Nicolas og Marina.</i>

141
00:10:04,010 --> 00:10:06,274
<i>Og jeg hadde blitt igjen i New York.</i>

142
00:10:06,379 --> 00:10:09,746
<i>Til slutt fikk jeg meg til å spørre ham</i>
<i>hva han har drevet med de siste årene.</i>

143
00:10:09,850 --> 00:10:11,750
Å, gud. Jeg gleder meg bare til å høre det.

144
00:10:11,852 --> 00:10:13,479
- <i>Virkelig?</i>
- Virkelig.

145
00:10:13,587 --> 00:10:16,385
<i>Til å begynne med virket han</i>
<i>litt motvillig til å gå inn på det...</i>

146
00:10:16,489 --> 00:10:20,084
<i>så jeg bare fortsatte å spørre,</i>
<i>og til slutt begynte han å svare.</i>

147
00:10:20,193 --> 00:10:22,855
...konferanse
på parateatralsk arbeid da.

148
00:10:22,963 --> 00:10:26,763
Og dette må ha vært det
for fem år siden...

149
00:10:26,867 --> 00:10:31,361
og, eh, Grotowski og jeg gikk
langs Fifth Avenue og vi snakket.

150
00:10:31,471 --> 00:10:34,929
Du skjønner, han hadde invitert meg til å komme
å undervise den sommeren i Polen.

151
00:10:35,041 --> 00:10:38,533
Du vet, for å undervise på et verksted
til skuespillere og regissører og hva som helst.

152
00:10:38,645 --> 00:10:42,979
Og jeg hadde fortalt ham at jeg ikke ville komme,
fordi jeg egentlig ikke hadde noe igjen å lære bort.

153
00:10:43,083 --> 00:10:45,483
Jeg hadde ingenting igjen å si.
Jeg visste ingenting.

154
00:10:45,585 --> 00:10:47,576
Jeg kunne ikke lære noe.

155
00:10:47,687 --> 00:10:49,951
Øvelser betydde ingenting for meg lenger.

156
00:10:50,056 --> 00:10:52,354
Arbeider med scener fra skuespill
virket latterlig.

157
00:10:52,459 --> 00:10:56,054
Jeg - jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.
Jeg mener, jeg kunne bare ikke gjøre det.

158
00:10:56,162 --> 00:11:00,189
Så han sa: "Hvorfor forteller du meg ikke noe
du vil ha hvis du gjorde en workshop for meg.

159
00:11:00,300 --> 00:11:03,599
Uansett hvor opprørende.
Og kanskje jeg kan gi den til deg."

160
00:11:03,703 --> 00:11:06,934
Så jeg sa,
"Vel, hvis du kunne gi meg...

161
00:11:07,040 --> 00:11:09,907
"40 jødiske kvinner som snakker
verken engelsk eller fransk -

162
00:11:10,010 --> 00:11:13,241
enten kvinner som har vært i teatret
lenge og vil forlate det...

163
00:11:13,346 --> 00:11:15,246
men vet ikke hvorfor...

164
00:11:15,348 --> 00:11:18,545
eller unge kvinner som elsker teater,
men har aldri sett et teater de kunne elske.

165
00:11:18,652 --> 00:11:20,984
Og hvis disse kvinnene kunne spille
trompeten eller harpen...

166
00:11:21,087 --> 00:11:23,055
og hvis jeg kunne jobbe i en skog, ville jeg kommet."

167
00:11:24,658 --> 00:11:27,286
En uke senere, eller to uker senere,
han ringte meg fra Polen.

168
00:11:27,394 --> 00:11:30,727
Og han sa: "Vel, 40 jødiske kvinner -
det er litt vanskelig å finne."

169
00:11:30,830 --> 00:11:34,789
Men han sa: "Jeg har 40 kvinner.
De passer alle ganske mye til definisjonen."

170
00:11:34,901 --> 00:11:37,335
Og han sa: «Det har jeg også
noen veldig interessante menn...

171
00:11:37,437 --> 00:11:39,405
"men du trenger ikke å jobbe med dem.

172
00:11:39,506 --> 00:11:42,441
"Dette er alle mennesker som har felles
det faktum at de stiller spørsmål ved teatret.

173
00:11:42,542 --> 00:11:45,534
"De spiller ikke alle trompet eller harpe,
men de spiller alle et musikkinstrument.

174
00:11:45,645 --> 00:11:47,738
Og ingen av dem snakker engelsk."

175
00:11:47,847 --> 00:11:49,781
Og han hadde funnet en skog til meg, Wally.

176
00:11:49,883 --> 00:11:54,183
Og de eneste innbyggerne i denne skogen
var noen villsvin og en eremitt.

177
00:11:54,287 --> 00:11:56,255
Så det var et tilbud jeg ikke kunne takke nei til.

178
00:11:56,356 --> 00:11:58,256
Jeg måtte gå.

179
00:11:58,358 --> 00:12:02,260
Så jeg dro til Polen, og det var dette
en fantastisk gjeng med unge menn og kvinner.

180
00:12:02,362 --> 00:12:05,331
Og skogen han hadde funnet oss
var helt magisk.

181
00:12:05,432 --> 00:12:07,332
Du vet, det var en enorm skog.

182
00:12:07,434 --> 00:12:09,334
Jeg mener, trærne var så store...

183
00:12:09,436 --> 00:12:13,839
at fire eller fem personer kobler armene sammen
klarte ikke å få armene rundt trærne.

184
00:12:13,940 --> 00:12:17,432
Så vi slo leir ved siden av
ruinene av dette bitte lille slottet...

185
00:12:17,544 --> 00:12:21,878
og vi spiste rundt denne flotte steinplaten
som fungerte som et slags bord.

186
00:12:21,982 --> 00:12:25,145
Og timeplanen vår var som regel det
vi begynte å jobbe rundt solnedgang...

187
00:12:25,251 --> 00:12:28,118
og da ville vi generelt jobbe
til ca 06:00 eller 7:00 om morgenen.

188
00:12:28,221 --> 00:12:30,587
Og så, fordi polakkene
elsker å synge og danse...

189
00:12:30,690 --> 00:12:33,955
vi skulle synge og danse til ca
10.00 eller 11.00 om morgenen.

190
00:12:34,060 --> 00:12:38,622
Og så ville vi ha maten vår, som
var generelt brød, syltetøy, ost og te.

191
00:12:38,732 --> 00:12:42,065
Og så skulle vi sove
fra rundt middag til solnedgang.

192
00:12:43,436 --> 00:12:45,404
Nå, teknisk sett, selvfølgelig -

193
00:12:45,505 --> 00:12:47,905
Teknisk sett situasjonen
er en veldig interessant en...

194
00:12:48,008 --> 00:12:50,806
fordi hvis du befinner deg i en skog
med en gruppe på 40 personer...

195
00:12:50,910 --> 00:12:54,573
som ikke snakker ditt språk,
da er alle fortøyningene dine borte.

196
00:12:54,681 --> 00:12:56,581
Hva mener du egentlig?

197
00:12:56,683 --> 00:12:59,413
Vel, hva vi ville gjort
er bare å sitte der og vente...

198
00:12:59,519 --> 00:13:02,682
for noen å ha
en impuls til å gjøre noe.

199
00:13:02,789 --> 00:13:06,020
Nå, på en måte er det - det er noe
som en teatralsk improvisasjon.

200
00:13:06,126 --> 00:13:09,118
Jeg mener, du vet, hvis du var regissør
jobber med et skuespill av Tsjekhov...

201
00:13:09,229 --> 00:13:12,460
du kan ha skuespillerne som spiller
moren, sønnen og onkelen...

202
00:13:12,565 --> 00:13:16,001
alle sitter rundt i et rom og gjør
en oppdiktet scene som ikke er med i stykket.

203
00:13:16,102 --> 00:13:18,070
Du kan for eksempel si til dem...

204
00:13:18,171 --> 00:13:21,436
"Ok. La oss si at det regner
Søndag ettermiddag på Sorins eiendom...

205
00:13:21,541 --> 00:13:23,702
og dere er alle fanget
i salongen sammen."

206
00:13:23,810 --> 00:13:25,778
Og så ville alle improvisere -

207
00:13:25,879 --> 00:13:30,248
si og gjør hva deres karakter
kan si og gjøre i den omstendigheten.

208
00:13:30,350 --> 00:13:34,286
Bortsett fra at i denne typen improvisasjon -
den typen vi gjorde i Polen -

209
00:13:34,387 --> 00:13:37,220
temaet er en selv.

210
00:13:37,323 --> 00:13:39,791
Så du følger med
samme lov om improvisasjon...

211
00:13:39,893 --> 00:13:43,260
som er at du gjør uansett hva du ønsker,
som karakteren, forteller deg å gjøre...

212
00:13:43,363 --> 00:13:46,093
men i dette tilfellet
du er karakteren.

213
00:13:46,199 --> 00:13:49,635
Så det er ingen tenkt situasjon
å gjemme seg bak...

214
00:13:49,736 --> 00:13:52,762
og det er ingen annen person
å gjemme seg bak.

215
00:13:52,872 --> 00:13:55,773
Det du gjør, faktisk,
stiller du de samme spørsmålene...

216
00:13:55,875 --> 00:14:00,835
at Stanislavsky sa skuespilleren burde
spør seg hele tiden som karakter:

217
00:14:00,947 --> 00:14:04,439
Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her?

218
00:14:04,551 --> 00:14:08,146
Hvor kommer jeg fra,
og hvor skal jeg?

219
00:14:08,254 --> 00:14:12,520
Men i stedet for å bruke dem til en rolle,
du bruker dem på deg selv.

220
00:14:12,625 --> 00:14:14,855
- Hmm.
– Eller, for å se litt annerledes på det...

221
00:14:14,961 --> 00:14:16,952
på en måte er det som å gå
rett tilbake til barndommen...

222
00:14:17,063 --> 00:14:20,032
hvor en gruppe barn rett og slett kommer
inn i et rom eller blir brakt inn i et rom -

223
00:14:20,133 --> 00:14:22,363
uten leker - og begynne å leke.

224
00:14:22,469 --> 00:14:26,166
Voksne lærte
hvordan spille igjen.

225
00:14:26,272 --> 00:14:30,038
Så du ville, eh,
alle sitter sammen et sted...

226
00:14:30,143 --> 00:14:32,805
og du ville spille på en eller annen måte.

227
00:14:32,912 --> 00:14:35,972
– Men hva ville du egentlig gjort?
- Vel, jeg kunne gitt deg et godt eksempel.

228
00:14:36,082 --> 00:14:39,483
Du skjønner, vi jobbet sammen
en uke i byen...

229
00:14:39,586 --> 00:14:41,611
før vi dro til skogen.

230
00:14:41,721 --> 00:14:44,053
Og selvfølgelig,
Grotowski var der i byen også.

231
00:14:44,157 --> 00:14:46,887
Jeg hørte det hver kveld,
han dirigerte noe som ble kalt en bikube.

232
00:14:46,993 --> 00:14:48,893
Jeg elsket lyden av denne bikuben...

233
00:14:48,995 --> 00:14:51,987
så en natt eller to før vi var
skal reise til landet...

234
00:14:52,098 --> 00:14:55,192
Jeg tok ham i kragen og sa:
"Hør her, om denne bikuben.

235
00:14:55,301 --> 00:14:57,292
«Du vet, jeg vil gjerne
å delta i en.

236
00:14:57,403 --> 00:15:00,201
Bare instinktivt føler jeg det ville
være noe interessant."

237
00:15:00,306 --> 00:15:03,275
Og han sa: "Vel, absolutt.
Faktisk, hvorfor ikke du, med gruppen din...

238
00:15:03,376 --> 00:15:06,038
lede bikuben
i stedet for å delta i en?"

239
00:15:06,146 --> 00:15:09,980
Du vet, jeg - jeg ble veldig nervøs,
du vet, og jeg sa: "Vel, hva er en bikube?"

240
00:15:10,083 --> 00:15:12,745
Han sa: "Vel, en bikube er...

241
00:15:12,852 --> 00:15:15,685
klokken 8.00 hundre fremmede
komme inn i et rom."

242
00:15:16,723 --> 00:15:19,157
Jeg sa: "Ja?" Han sa,
"Ja, og uansett hva som skjer er en bikube."

243
00:15:19,259 --> 00:15:22,456
Jeg sa: "Ja, men hva skal jeg gjøre?"
Han sa: "Det er opp til deg."

244
00:15:22,562 --> 00:15:26,293
Jeg sa: "Nei, nei. Jeg vil virkelig ikke gjøre dette.
Jeg vil bare delta."

245
00:15:26,399 --> 00:15:30,096
Og han sa,
"Nei, nei. Du leder bikuben."

246
00:15:30,203 --> 00:15:32,228
Vel, jeg var livredd, Wally.

247
00:15:32,338 --> 00:15:35,637
Jeg mener, på en måte følte jeg meg på scenen.

248
00:15:36,743 --> 00:15:39,075
Jeg gjorde det uansett.

249
00:15:39,179 --> 00:15:41,545
Gud. Vel, fortell meg om det.

250
00:15:41,648 --> 00:15:45,675
Du skjønner, det var denne sangen-
Jeg har et bånd av det. Jeg kan spille det for deg en dag.

251
00:15:45,785 --> 00:15:49,016
Og det er bare utrolig vakkert.

252
00:15:49,122 --> 00:15:53,855
Du skjønner, en av kvinnene i gruppen vår visste det
noen få fragmenter av denne sangen til Saint Francis ...

253
00:15:53,960 --> 00:15:57,054
og det er en sang der du
takk Gud for øynene dine...

254
00:15:57,163 --> 00:16:00,360
og du takker Gud for ditt hjerte,
og du takker Gud for vennene dine...

255
00:16:00,466 --> 00:16:02,400
og du takker Gud for livet ditt.

256
00:16:02,502 --> 00:16:05,494
Og det, eh - det gjentar seg selv
igjen og igjen.

257
00:16:05,605 --> 00:16:07,539
Og dette ble kjenningsmelodien vår.

258
00:16:07,640 --> 00:16:09,631
Jeg må virkelig spille denne tingen
for deg en dag...

259
00:16:09,742 --> 00:16:14,145
fordi du bare ikke kan tro at en gruppe
av folk som ikke vet hvordan de skal synge...

260
00:16:14,247 --> 00:16:17,910
kunne skape noe så vakkert.

261
00:16:18,017 --> 00:16:22,647
Så jeg bestemte meg for at når folket
kom til bikuben...

262
00:16:22,755 --> 00:16:25,519
at vår gruppe allerede ville være der
synger denne vakre sangen...

263
00:16:25,625 --> 00:16:29,425
og at vi rett og slett skulle synge den
igjen og igjen.

264
00:16:29,529 --> 00:16:34,364
En av personene bestemte seg for å ta med
den veldig store teddybjørnen hennes, vet du.

265
00:16:34,467 --> 00:16:36,435
Vel, hun er litt redd for denne hendelsen.

266
00:16:36,536 --> 00:16:38,800
Og noen ville
å ta med et - et ark.

267
00:16:38,905 --> 00:16:41,601
Og noen andre ville ha
å ta med en stor bolle med vann...

268
00:16:41,708 --> 00:16:43,903
i tilfelle folk ble varme eller tørste.

269
00:16:44,010 --> 00:16:46,308
Og noen foreslo
at vi har stearinlys -

270
00:16:46,412 --> 00:16:50,508
at det ikke er kunstig lys,
men levende lys.

271
00:16:50,617 --> 00:16:53,142
Og jeg husker at jeg så på folk
forbereder seg til denne kvelden.

272
00:16:53,253 --> 00:16:55,448
Selvfølgelig var det ingen sminke,
og det var ingen kostymer...

273
00:16:55,555 --> 00:16:58,149
men det var akkurat slik folk
forberede seg til en forestilling.

274
00:16:58,258 --> 00:17:01,386
Du vet, folk tar liksom av
smykkene og klokkene deres...

275
00:17:01,494 --> 00:17:04,622
og stuve den bort
og sørge for at alt er sikkert.

276
00:17:04,731 --> 00:17:07,632
Og så kom folk sakte,
måten de ville komme til teateret-

277
00:17:07,734 --> 00:17:10,498
i enere og toere og 10-ere og 15-ere
og hva har du.

278
00:17:10,603 --> 00:17:13,595
Og vi bare satt der,
og vi sang denne veldig vakre sangen.

279
00:17:13,706 --> 00:17:17,039
Og folk begynte å sitte sammen med oss
og begynte å lære sangen.

280
00:17:17,143 --> 00:17:22,274
Nå er det selvfølgelig
som i enhver forestilling eller improvisasjon...

281
00:17:22,382 --> 00:17:24,816
instinkt for når ting
kommer til å bli kjedelig.

282
00:17:24,917 --> 00:17:28,853
Så, på et visst tidspunkt - Det kan ha tatt
en time å komme dit, en og en halv time-

283
00:17:28,955 --> 00:17:32,948
Jeg tok plutselig tak i denne bamsen
og kastet den i luften...

284
00:17:33,059 --> 00:17:36,586
hvorav 140 eller 130 personer
plutselig eksploderte.

285
00:17:36,696 --> 00:17:39,688
Du vet, det var som
a - et Jackson Pollack-maleri, vet du.

286
00:17:39,799 --> 00:17:44,202
Mennesker eksploderte ut av dette strammet
liten sirkel som sang sangen.

287
00:17:44,304 --> 00:17:47,273
Og før jeg visste ordet av det,
det var to sirkler som danset, du vet -

288
00:17:47,373 --> 00:17:50,672
en danser med klokken,
den andre danser mot klokken...

289
00:17:50,777 --> 00:17:52,972
med denne rytmen
mest fra midjen og ned.

290
00:17:53,079 --> 00:17:57,379
Med andre ord, som en amerikansk indisk dans,
med denne dunkende, vedvarende rytmen.

291
00:18:02,055 --> 00:18:05,286
Nå kunne du lett se,
fordi vi snakker om gruppetrance...

292
00:18:05,391 --> 00:18:09,828
hvor grensen mellom noe slikt
og noe sånt som Hitlers Nürnberg-møter...

293
00:18:09,929 --> 00:18:12,090
er på en måte en veldig tynn linje.

294
00:18:14,434 --> 00:18:18,495
Uansett, etter omtrent en time
av denne ville, hypnotiske dansen...

295
00:18:18,604 --> 00:18:21,801
Grotowski og jeg satt overfor
hverandre midt oppi hele denne greia.

296
00:18:21,908 --> 00:18:24,342
Og vi kastet bamsen
frem og tilbake.

297
00:18:24,444 --> 00:18:26,969
Du vet, på ett nivå,
du kan si at dette er barnslig.

298
00:18:27,080 --> 00:18:29,310
Og jeg ga bamsen suge,
plutselig, ved brystet mitt.

299
00:18:29,415 --> 00:18:32,543
Og så kastet jeg bamsen til ham,
og han sugde det på brystet.

300
00:18:32,652 --> 00:18:35,052
Og så bamsen
ble kastet opp i luften igjen...

301
00:18:35,154 --> 00:18:38,453
hvor det var en ny eksplosjon
av form til... noe.

302
00:18:38,558 --> 00:18:41,356
Og disse -Hvordan var det?
Du vet, dette er -

303
00:18:41,461 --> 00:18:44,988
Det er noe som et kalejdoskop,
som et menneskelig kalejdoskop.

304
00:18:45,098 --> 00:18:49,364
Kvelden ble gjort opp
av forskyvninger av kaleidoskopet.

305
00:18:49,469 --> 00:18:51,460
Nå er det bare andre ting
som jeg husker...

306
00:18:51,571 --> 00:18:53,471
annet enn å hele tiden prøve
å veilede denne tingen...

307
00:18:53,573 --> 00:18:58,067
som alltid var involvert i enten
bevegelse, rytme, repetisjon eller sang -

308
00:18:58,177 --> 00:19:00,304
Eller sang, fordi
eh, to personer i gruppen min...

309
00:19:00,413 --> 00:19:02,404
hadde med seg musikkinstrumenter,
en fløyte og en tromme...

310
00:19:02,515 --> 00:19:04,483
som selvfølgelig
er hellige instrumenter -

311
00:19:04,584 --> 00:19:07,109
var det noen ganger rommet
ville bryte opp...

312
00:19:07,220 --> 00:19:10,485
i seks eller syv forskjellige ting
pågår med en gang.

313
00:19:10,590 --> 00:19:13,491
Du vet, seks eller syv
forskjellige improvisasjoner...

314
00:19:13,593 --> 00:19:17,393
som på en eller annen måte virket som
knyttet til hverandre.

315
00:19:17,497 --> 00:19:20,864
Det var - Det var som
et praktfullt spindelvev.

316
00:19:22,201 --> 00:19:26,365
Og på et tidspunkt la jeg merke til at Grotowski
var i sentrum av en gruppe...

317
00:19:26,472 --> 00:19:29,270
sammenkrøpet rundt en haug med lys
at de hadde samlet seg.

318
00:19:29,375 --> 00:19:32,503
Og som et lite barn
fascinert av brann...

319
00:19:32,612 --> 00:19:36,708
Jeg så at han hadde hånden rett i flammen
og holdt den der.

320
00:19:36,816 --> 00:19:39,683
Og da jeg nærmet meg gruppen hans,
Jeg lurte på om jeg kunne gjøre det.

321
00:19:39,786 --> 00:19:44,655
Jeg la venstre hånd i flammen og fant
Jeg kunne holde den der så lenge jeg ville...

322
00:19:44,757 --> 00:19:47,123
og det var ingen brann
og ingen smerte.

323
00:19:47,226 --> 00:19:51,356
Men da jeg prøvde å stikke høyre hånd i
flamme, jeg klarte ikke holde den der et sekund.

324
00:19:51,464 --> 00:19:56,367
Så Grotowski sa: "Hvis det brenner,
prøv å endre en liten ting i deg selv."

325
00:19:56,469 --> 00:19:59,927
Og jeg prøvde å gjøre det.
Fungerte ikke.

326
00:20:00,039 --> 00:20:04,567
Så husker jeg en veldig, veldig vakker
prosesjon med arket...

327
00:20:04,677 --> 00:20:07,145
og det var noen
blir båret under lakenet.

328
00:20:07,246 --> 00:20:10,340
Du vet, arket var som
noen stor bibelsk baldakin.

329
00:20:10,450 --> 00:20:14,580
Og hele gruppen vevde
rundt i rommet og sang.

330
00:20:15,988 --> 00:20:18,718
Og så på et tidspunkt,
folk danset...

331
00:20:18,825 --> 00:20:21,123
og jeg danset med en jente...

332
00:20:21,227 --> 00:20:23,752
og plutselig begynte hendene våre
vibrerer nær hverandre-

333
00:20:23,863 --> 00:20:25,763
som dette -vibrerende, vibrerende.

334
00:20:25,865 --> 00:20:29,301
Og vi gikk ned på knærne,
og plutselig hulket jeg i armene hennes...

335
00:20:29,402 --> 00:20:33,668
og hun holdt meg på en måte i armene sine,
og så begynte hun å gråte også.

336
00:20:33,773 --> 00:20:36,173
Og så vi - så vi bare
klemte hverandre et øyeblikk.

337
00:20:36,275 --> 00:20:39,574
Og, eh, så ble vi med på dansen igjen.

338
00:20:39,679 --> 00:20:43,137
Og så på et visst tidspunkt,
timer senere...

339
00:20:43,249 --> 00:20:46,218
vi kom tilbake til sangen
av sangen til Saint Francis ...

340
00:20:46,319 --> 00:20:48,651
og det var slutten på bikuben.

341
00:20:50,056 --> 00:20:54,220
Og så, igjen, når det var over, var det det
akkurat som teateret etter en forestilling.

342
00:20:54,327 --> 00:20:57,490
Du vet, folk legger seg liksom på
øredobber og armbåndsur...

343
00:20:57,597 --> 00:20:59,565
og vi dro
til jernbanestasjonen...

344
00:20:59,665 --> 00:21:03,726
å drikke mye øl
og ha en god middag.

345
00:21:03,836 --> 00:21:06,600
Å, og det var en jente,
hvem var ikke i gruppen vår...

346
00:21:06,706 --> 00:21:10,142
men som bare ikke ville forlate,
så vi tok henne med oss.

347
00:21:12,044 --> 00:21:13,944
Hehe.

348
00:21:19,085 --> 00:21:22,612
Gud. Vel, fortell meg noen av de andre tingene
du gjorde med gruppen din.

349
00:21:22,722 --> 00:21:26,419
Vel- Å, jeg husker en gang
da vi var i byen...

350
00:21:26,526 --> 00:21:29,962
vi prøvde å gjøre en improvisasjon - du vet,
den typen jeg pleide å gjøre i New York.

351
00:21:30,062 --> 00:21:32,462
Uh, alle skulle være det
på et fly...

352
00:21:32,565 --> 00:21:35,329
og de har alle lært av piloten
det er noe galt med motoren.

353
00:21:35,434 --> 00:21:38,369
Men det som var uvanlig
om denne improvisasjonen...

354
00:21:38,471 --> 00:21:42,134
var det to personer som
deltok i det... ble forelsket.

355
00:21:42,241 --> 00:21:44,141
De har faktisk giftet seg.

356
00:21:44,243 --> 00:21:46,939
Og da vi var -
Ja, av frykt...

357
00:21:47,046 --> 00:21:50,243
av å være på dette flyet,
de ble forelsket...

358
00:21:50,349 --> 00:21:52,442
trodde de skulle dø
når som helst.

359
00:21:52,552 --> 00:21:56,181
Og da vi gikk til skogen,
disse to forsvant...

360
00:21:56,289 --> 00:21:58,723
fordi de forsto
- eksperimentet så bra...

361
00:21:58,824 --> 00:22:02,555
at de skjønte at å gå av sammen
i skogen var mye viktigere...

362
00:22:02,662 --> 00:22:06,098
enn noen form for eksperiment
gruppen kunne gjøre som en helhet.

363
00:22:06,198 --> 00:22:09,497
Så, eh, omtrent halvveis
gjennom uken...

364
00:22:09,602 --> 00:22:11,797
vi snublet inn i
en lysning i skogen...

365
00:22:11,904 --> 00:22:15,305
og de to
sov fort i hverandres armer.

366
00:22:15,408 --> 00:22:18,104
Det var rundt daggry,
og vi setter blomster på dem...

367
00:22:18,210 --> 00:22:21,338
for å fortelle dem at vi hadde vært der,
og så krøp vi bort.

368
00:22:21,447 --> 00:22:24,712
Og så på den siste dagen av oppholdet
i skogen dukket disse to opp...

369
00:22:24,817 --> 00:22:27,684
og de ristet meg i hendene mine,
og de takket meg veldig...

370
00:22:27,787 --> 00:22:30,449
for det fantastiske arbeidet
de hadde vært i stand til, skjønner du.

371
00:22:30,556 --> 00:22:33,650
De skjønte hva det handlet om.

372
00:22:33,759 --> 00:22:37,160
Jeg mener, det poserer selvfølgelig
spørsmålet om hva det handlet om.

373
00:22:38,531 --> 00:22:41,967
Men den har -har noe
å gjøre med å leve.

374
00:22:44,704 --> 00:22:47,434
Og så på den siste dagen
av oppholdet i skogen...

375
00:22:47,540 --> 00:22:50,065
hele gruppen gjorde noe
så fantastisk for meg, Wally.

376
00:22:50,176 --> 00:22:52,406
De arrangerte en dåp -
en dåp - for meg.

377
00:22:52,511 --> 00:22:54,809
Og de fylte slottet med blomster.

378
00:22:54,914 --> 00:22:57,314
Og det var bare et mirakel av lys...

379
00:22:57,416 --> 00:23:01,284
fordi de bokstavelig talt hadde satt opp
hundrevis av stearinlys og fakler.

380
00:23:01,387 --> 00:23:04,220
Jeg mener, ingen kirke
kunne sett vakrere ut.

381
00:23:04,323 --> 00:23:07,417
Det var en enkel seremoni, og en
av dem spilte rollen som min gudmor...

382
00:23:07,526 --> 00:23:09,494
og en annen spilte rollen
av min gudfar.

383
00:23:09,595 --> 00:23:13,258
Og jeg fikk et nytt navn.
De kalte meg Yendrush.

384
00:23:13,366 --> 00:23:16,767
Og noen av menneskene
tok det helt seriøst...

385
00:23:16,869 --> 00:23:18,996
og noen av dem syntes det var morsomt.

386
00:23:19,105 --> 00:23:22,336
Men, eh, jeg følte virkelig
at jeg hadde et nytt navn.

387
00:23:23,609 --> 00:23:27,375
Og så hadde vi en enorm fest,
med blåbær plukket fra åkeren...

388
00:23:27,480 --> 00:23:30,074
og sjokolade noen
hadde gått et godt stykke for å kjøpe...

389
00:23:30,182 --> 00:23:32,173
og bringebærsuppe og kaninstuing.

390
00:23:32,284 --> 00:23:35,310
Og vi sang polske sanger
og greske sanger...

391
00:23:35,421 --> 00:23:38,322
og alle danset
for resten av natten.

392
00:23:38,424 --> 00:23:40,517
- Hmm.
- Å, jeg har et bilde.

393
00:23:43,162 --> 00:23:46,097
Se, dette var - La oss se.

394
00:23:47,133 --> 00:23:50,068
Å, ja.
Dette var meg i skogen. Se?

395
00:23:50,169 --> 00:23:52,763
- Gud!
– Det var det jeg følte for.

396
00:23:55,875 --> 00:23:58,139
- Det er den tilstanden jeg var i.
- Gud.

397
00:23:59,178 --> 00:24:03,012
Ja. Jeg husker at George fortalte meg det
han hadde sett deg rundt den tiden.

398
00:24:03,115 --> 00:24:05,379
Han sa at du så ut som
du ville kommet tilbake fra en krig.

399
00:24:05,484 --> 00:24:08,920
Ja, jeg husker jeg møtte ham. Han, eh -
Han stilte meg mange vennlige spørsmål.

400
00:24:09,021 --> 00:24:11,251
Jeg tror jeg ringte deg også,
den sommeren, ikke sant?

401
00:24:11,357 --> 00:24:13,257
Hehe.

402
00:24:13,359 --> 00:24:16,328
Jeg tror jeg var utenfor byen.

403
00:24:16,429 --> 00:24:20,092
Ja, vel, tenkte de fleste jeg møtte
det var noe galt med meg.

404
00:24:20,199 --> 00:24:23,464
De sa ikke det, men jeg kunne fortelle det
det var det de trodde.

405
00:24:23,569 --> 00:24:25,662
Men...

406
00:24:25,771 --> 00:24:30,470
du skjønner, hva jeg tenker
Jeg opplevde... var...

407
00:24:30,576 --> 00:24:33,306
for første gang i mitt liv...

408
00:24:33,412 --> 00:24:35,880
å vite hva det betyr
å være virkelig i live.

409
00:24:35,981 --> 00:24:37,949
Nå er det veldig skremmende...

410
00:24:38,050 --> 00:24:40,518
for med det kommer
en umiddelbar bevissthet om døden...

411
00:24:40,619 --> 00:24:42,519
fordi de går hånd i hånd.

412
00:24:42,621 --> 00:24:46,057
Du vet, den typen impuls som førte til
Walt Whitman, som førte til <i>Leaves of Grass.</i>

413
00:24:46,158 --> 00:24:48,626
Den følelsen av å være tilkoblet
til alt...

414
00:24:48,728 --> 00:24:51,026
betyr også å være forbundet med døden.

415
00:24:51,130 --> 00:24:53,291
Og det er ganske skummelt.

416
00:24:53,399 --> 00:24:57,893
Men jeg følte meg virkelig som om jeg svevde
over bakken, ikke gå.

417
00:24:58,003 --> 00:25:00,597
Du vet, og jeg kunne gjøre ting
som å gå ut til motorveien...

418
00:25:00,706 --> 00:25:04,608
og se lysene gå fra rødt til grønt
og tenk: "Hvor fantastisk."

419
00:25:04,710 --> 00:25:08,009
Og så en dag, tidlig på høsten...

420
00:25:08,114 --> 00:25:10,582
Jeg var ute på landet,
gå i marka...

421
00:25:10,683 --> 00:25:14,119
og jeg hørte plutselig en stemme
si, <i>"Lille prins."</i>

422
00:25:14,220 --> 00:25:17,018
Selvfølgelig, <i>Den lille prinsen</i>
var en bok jeg alltid har tenkt på...

423
00:25:17,123 --> 00:25:19,023
som ekkelt, barnslig sirup.

424
00:25:19,125 --> 00:25:22,356
Men likevel tenkte jeg: "Vel, du vet,
hvis en stemme kommer til meg på en mark" -

425
00:25:22,461 --> 00:25:24,759
Dette var den første stemmen jeg noen gang hadde hørt.

426
00:25:24,864 --> 00:25:26,832
Kanskje jeg burde gå og lese boka.

427
00:25:26,932 --> 00:25:29,230
Nå, samme morgen
Jeg har fått et brev...

428
00:25:29,335 --> 00:25:31,633
fra en ung kvinne
som hadde vært i gruppen min i Polen.

429
00:25:31,737 --> 00:25:33,967
Og i brevet hennes hadde hun skrevet,
"Du har dominert meg."

430
00:25:34,073 --> 00:25:36,064
du vet,
hun snakket veldig vanskelig engelsk.

431
00:25:36,175 --> 00:25:39,167
Så hun hadde gått til ordboken,
og hun hadde krysset ut ordet "dominert"...

432
00:25:39,278 --> 00:25:42,145
og hun sa,
"Nei. Det riktige ordet er 'temmet'."

433
00:25:42,248 --> 00:25:45,445
Og så da jeg dro til byen
og kjøpte boken og begynte å lese den...

434
00:25:45,551 --> 00:25:49,578
Jeg så at «temming» var mest
viktige ord i hele boken.

435
00:25:49,688 --> 00:25:53,556
På slutten av boken var jeg i tårer,
Jeg ble så rørt av historien.

436
00:25:53,659 --> 00:25:56,253
Og så gikk jeg og prøvde å skrive
et svar på brevet hennes...

437
00:25:56,362 --> 00:25:58,330
fordi hun hadde skrevet et veldig langt brev til meg.

438
00:25:58,430 --> 00:26:01,866
Men jeg fant bare ikke de rette ordene,
så til slutt tok jeg hånden min...

439
00:26:01,967 --> 00:26:04,765
Jeg la det på et stykke papir,
Jeg skisserte det med en penn...

440
00:26:04,870 --> 00:26:07,668
og jeg skrev noe i midten
som, "Hjertet ditt er i hånden min."

441
00:26:07,773 --> 00:26:09,400
Noe sånt.

442
00:26:09,508 --> 00:26:11,499
Så gikk jeg over
til broren min for å svømme...

443
00:26:11,610 --> 00:26:14,044
fordi han bor i nærheten på landet
og han har et basseng.

444
00:26:14,146 --> 00:26:16,114
Og han var ikke hjemme.
Jeg gikk inn på biblioteket hans...

445
00:26:16,215 --> 00:26:19,275
og han hadde kjøpt på auksjon
de innsamlede utgavene av <i>Minotaure.</i>

446
00:26:19,385 --> 00:26:23,788
Du vet, det surrealistiske magasinet?
Å, det er en stor, stor surrealist
magasin fra 20- og 30-tallet.

447
00:26:23,889 --> 00:26:26,915
Og jeg aldri-du vet,
Jeg anser meg selv som litt surrealist.

448
00:26:27,026 --> 00:26:29,586
Jeg hadde aldri, aldri sett
en kopi av <i>Minotaure.</i>

449
00:26:29,695 --> 00:26:31,959
Og her var de alle,
bundet, år etter år.

450
00:26:32,064 --> 00:26:35,431
Så tilfeldig,
Jeg plukket ut en, jeg åpnet den...

451
00:26:35,534 --> 00:26:38,833
og det var en helsides gjengivelse
av bokstaven "A"...

452
00:26:38,938 --> 00:26:40,997
fra Tenniels <i>Alice i eventyrland.</i>

453
00:26:41,106 --> 00:26:44,371
Og jeg tenkte at -Vel, du vet,
det har vært en dag med tilfeldigheter...

454
00:26:44,476 --> 00:26:47,240
men det er ikke uvanlig at surrealistene
ville vært interessert i <i>Alice...</i>

455
00:26:47,346 --> 00:26:49,314
og jeg gjorde et skuespill av <i>Alice.</i>

456
00:26:49,415 --> 00:26:53,647
Så tilfeldig,
Jeg åpnet til en annen side...

457
00:26:53,752 --> 00:26:57,244
og det var fire håndavtrykk.

458
00:26:57,356 --> 00:27:00,223
Den ene var André Breton,
en annen var André Derain...

459
00:27:00,326 --> 00:27:02,920
den tredje var André -
Jeg har det skrevet ned et sted.

460
00:27:03,028 --> 00:27:06,896
Det er ikke Malraux. Det er liksom noen -
En annen av surrealistene.

461
00:27:06,999 --> 00:27:11,868
Alle A-er og den fjerde
var Antoine de Saint-Exupéry...

462
00:27:11,971 --> 00:27:13,996
som skrev <i>Den lille prinsen.</i>

463
00:27:14,106 --> 00:27:16,597
Og de hadde vist disse håndavtrykkene
til en slags ekspert...

464
00:27:16,709 --> 00:27:19,507
uten å si det
hvis hender de tilhørte.

465
00:27:19,612 --> 00:27:23,412
Og under Exupéry's,
det stod at han var en kunstner...

466
00:27:23,515 --> 00:27:25,813
med veldig sterke øyne...

467
00:27:25,918 --> 00:27:29,718
som var en temmer av ville dyr.

468
00:27:29,822 --> 00:27:32,017
jeg tenkte,
"Dette er utrolig, vet du."

469
00:27:32,124 --> 00:27:35,855
Og jeg så tilbake for å se
da problemet kom ut.

470
00:27:35,961 --> 00:27:39,795
Det kom ut i kiosken
12. mai 1934...

471
00:27:39,899 --> 00:27:44,097
og jeg ble født på dagtid
av 11. mai 1934.

472
00:27:45,237 --> 00:27:50,368
Så, vel, det var det som startet meg, eh,
Saint-Exupéry og <i>Den lille prinsen.</i>

473
00:27:58,050 --> 00:28:00,518
Nå, selvfølgelig i dag-

474
00:28:00,619 --> 00:28:04,055
i dag tror jeg det er en veldig fascistisk ting
under <i>Den lille prinsen.</i>

475
00:28:04,156 --> 00:28:06,386
Du vet, jeg -
Vel, nei, jeg tror det er en slags...

476
00:28:06,492 --> 00:28:11,896
Jeg tror en slags S.S. totalitær
sentimentalitet der inne et sted.

477
00:28:11,997 --> 00:28:14,727
Du vet, det er noe, du vet -
det -

478
00:28:14,833 --> 00:28:16,994
den kjærligheten til, um -

479
00:28:17,102 --> 00:28:21,471
Vel, den maskuline kjærligheten
av en viss type fet muskel.

480
00:28:21,573 --> 00:28:24,804
Vet du hva jeg mener?
Jeg mener, jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det.

481
00:28:24,910 --> 00:28:28,539
Men jeg kan bare forestille meg
en vakker S.S.-mann...

482
00:28:28,647 --> 00:28:30,615
elsker <i>Den lille prinsen.</i>

483
00:28:30,716 --> 00:28:33,344
Nå vet jeg ikke hvorfor, men det er det
noe galt med det. Det stinker.

484
00:28:39,258 --> 00:28:43,627
Vel, fortalte ikke George meg at du skulle gjøre det
gjøre et skuespill som var basert på <i>Den lille prinsen?</i>

485
00:28:43,729 --> 00:28:46,926
Hmm. Vel, hva skjedde, Wally...

486
00:28:48,100 --> 00:28:49,590
var den høsten jeg var i New York...

487
00:28:49,702 --> 00:28:53,138
og jeg møtte denne unge japaneren
Buddhistprest ved navn Kozan...

488
00:28:53,238 --> 00:28:55,729
og jeg trodde han var Puck
fra <i>Mittsommernattsdrøm.</i>

489
00:28:55,841 --> 00:28:58,071
du vet,
han hadde dette vakre, delikate smilet.

490
00:28:58,177 --> 00:29:00,111
Jeg trodde <i>han</i> var den lille prinsen.

491
00:29:00,212 --> 00:29:03,613
Så jeg bestemte meg naturligvis
å dra til Sahara-ørkenen...

492
00:29:03,716 --> 00:29:07,174
å jobbe med <i>Den lille prinsen</i>
med to skuespillere og denne japanske munken.

493
00:29:07,286 --> 00:29:09,186
Gjorde du det?

494
00:29:09,288 --> 00:29:14,248
Vel, jeg mener, jeg var fortsatt i en veldig
merkelig tilstand på den tiden, Wally.

495
00:29:14,360 --> 00:29:17,727
Du vet, jeg ville - jeg ville se
i bakspeilet på bilen min...

496
00:29:17,830 --> 00:29:20,628
og se små fugler
flyr ut av munnen min.

497
00:29:21,700 --> 00:29:25,966
Og jeg husker alltid å være det
utslitt i den perioden.

498
00:29:26,071 --> 00:29:30,132
Jeg følte meg alltid svak. Du vet, jeg virkelig
visste ikke hva som skjedde med meg.

499
00:29:30,242 --> 00:29:34,144
Jeg ville bare sittet der ute helt alene
i landet i flere dager...

500
00:29:34,246 --> 00:29:37,409
og ikke gjør annet enn å skrive i dagboken min.

501
00:29:37,516 --> 00:29:40,314
- Og jeg tenkte alltid på døden.
- <i>Hæ.</i>

502
00:29:40,419 --> 00:29:42,387
<i>Men du dro til Sahara.</i>

503
00:29:42,488 --> 00:29:44,581
Å ja, vi dro ut i ørkenen...

504
00:29:44,690 --> 00:29:46,783
og vi red gjennom ørkenen
på kameler.

505
00:29:46,892 --> 00:29:48,792
Og vi red og vi red.

506
00:29:48,894 --> 00:29:51,294
Og så gikk vi ut om natten
under den enorme himmelen...

507
00:29:51,397 --> 00:29:53,456
og se på stjernene.

508
00:29:53,565 --> 00:29:57,092
Jeg bare fortsatte å tenke på de samme tingene
som jeg alltid tenkte på hjemme -

509
00:29:57,202 --> 00:29:59,227
spesielt om Chiquita.

510
00:29:59,338 --> 00:30:02,705
Faktisk tenkte jeg på
omtrent ingenting annet enn ekteskapet mitt.

511
00:30:04,676 --> 00:30:07,008
Og så husker jeg
en utrolig mørk natt...

512
00:30:07,112 --> 00:30:10,343
å være på en oase, og det var
palmer som beveger seg i vinden...

513
00:30:10,449 --> 00:30:14,146
og jeg kunne høre Kozan synge
langt borte i den vakre bassstemmen.

514
00:30:14,253 --> 00:30:16,949
Og jeg prøvde å følge stemmen hans
langs sanden.

515
00:30:19,058 --> 00:30:22,027
Du skjønner, jeg trodde han hadde det
noe å lære meg, Wally.

516
00:30:23,629 --> 00:30:25,620
Og noen ganger
Jeg ville meditere med ham.

517
00:30:25,731 --> 00:30:28,666
Noen ganger gikk jeg av
og meditere alene.

518
00:30:30,035 --> 00:30:32,936
du vet,
Jeg vil se bilder av Chiquita.

519
00:30:33,038 --> 00:30:35,302
En gang så jeg henne bli gammel...

520
00:30:35,407 --> 00:30:38,001
og håret blir grått
foran øynene mine.

521
00:30:38,110 --> 00:30:43,070
Og jeg ville bare gråte og rope ut lungene mine
der ute på sanddynene.

522
00:30:46,151 --> 00:30:50,053
Uansett,
ørkenen var ganske fryktelig.

523
00:30:50,155 --> 00:30:52,055
Det var ganske kaldt.

524
00:30:52,157 --> 00:30:55,593
Vi lette etter noe, men vi
kunne ikke si om vi fant noe.

525
00:30:55,694 --> 00:30:57,719
Du vet at en gang Kozan og jeg...

526
00:30:57,830 --> 00:31:00,298
vi satt på en sanddyne,
og vi har nettopp spist sand.

527
00:31:00,399 --> 00:31:02,799
Nei, vi prøvde ikke å være morsomme.
Jeg begynte, så begynte han.

528
00:31:02,901 --> 00:31:06,735
Vi bare spiste sand og kastet opp.
Så desperate var vi.

529
00:31:06,839 --> 00:31:10,468
Med andre ord,
vi visste ikke hvorfor vi var der.
Vi visste ikke hva vi lette etter.

530
00:31:10,576 --> 00:31:13,670
Hele greia virket
helt absurd, tørt og tomt.

531
00:31:13,779 --> 00:31:17,215
Det var som...
som en siste sjanse eller noe.

532
00:31:17,316 --> 00:31:19,648
Hehe.

533
00:31:19,751 --> 00:31:22,015
Så hva skjedde da?

534
00:31:22,121 --> 00:31:24,885
Vel, i de dager...

535
00:31:24,990 --> 00:31:27,254
Jeg gikk helt på impuls.

536
00:31:27,359 --> 00:31:30,487
Så på impuls tok jeg med meg Kozan tilbake
å bo hos oss i New York...

537
00:31:30,596 --> 00:31:34,157
etter at vi kom tilbake fra Sahara,
og han ble i seks måneder.

538
00:31:34,266 --> 00:31:38,202
Og han tok på en måte over
hele familien, på en måte.
– Hva mener du?

539
00:31:38,303 --> 00:31:42,501
Vel, det var absolutt et senter
savnet i huset på det tidspunktet.

540
00:31:42,608 --> 00:31:45,099
Det var absolutt ingen far,
fordi jeg alltid tenkte...

541
00:31:45,210 --> 00:31:48,646
om å reise til Tibet
eller gjør Gud vet hva.

542
00:31:48,747 --> 00:31:51,079
Og slik lærte han hele familien
å meditere...

543
00:31:51,183 --> 00:31:55,381
og han fortalte dem alt om Asia og Østen
og hans kloster og alt.

544
00:31:55,487 --> 00:31:59,947
Han fengslet virkelig alle
med en utrolig pose med triks.

545
00:32:00,058 --> 00:32:02,822
Han hadde bokstavelig talt
utviklet seg selv, Wally...

546
00:32:02,928 --> 00:32:07,661
slik at han kunne dytte på fingrene
og reise seg fra stolen.

547
00:32:07,766 --> 00:32:09,734
Jeg mener, han kunne bokstavelig talt gå slik -

548
00:32:09,835 --> 00:32:12,030
Du vet, trykk på fingrene hans
og gå inn som en hodestand...

549
00:32:12,137 --> 00:32:14,264
og bare holde seg der
med to fingre.

550
00:32:14,373 --> 00:32:16,739
Eller om Chiquita plutselig skulle få
litt spenning i nakken...

551
00:32:16,842 --> 00:32:20,039
vel, han ville umiddelbart ha henne
ned på gulvet, ville han gå
opp og ned på ryggen...

552
00:32:20,145 --> 00:32:23,171
gjør disse utrolige massasjene,
du vet.

553
00:32:24,349 --> 00:32:26,317
Og barna syntes han var fantastisk.

554
00:32:26,418 --> 00:32:29,649
Jeg mener, du vet, vi ville besøkt venner
som hadde barn...

555
00:32:29,755 --> 00:32:31,814
og umiddelbart
han ville leke med disse barna...

556
00:32:31,924 --> 00:32:33,915
på en måte som vi bare ikke kan gjøre.

557
00:32:34,026 --> 00:32:36,722
Jeg mener, de barna -
bare fniser, fniser, fniser...

558
00:32:36,828 --> 00:32:40,264
om hva denne japanske munken
gjorde i disse hellige klærne.

559
00:32:40,365 --> 00:32:43,300
Jeg mener, han var en akrobat,
en buktaler...

560
00:32:43,402 --> 00:32:45,893
en magiker, alt.

561
00:32:46,004 --> 00:32:47,972
du vet,
det fantastiske var at...

562
00:32:48,073 --> 00:32:50,405
Jeg tror ikke han hadde noen interesse
hos barn uansett.

563
00:32:50,509 --> 00:32:52,739
Ingen i det hele tatt.
Jeg tror ikke han likte dem.

564
00:32:52,844 --> 00:32:54,937
jeg mener, du vet,
da han bodde hos oss...

565
00:32:55,047 --> 00:32:57,743
den første uken, egentlig barna
var bare googly-eyed over ham.

566
00:32:57,849 --> 00:33:00,750
Men så et par uker senere,
Chiquita og jeg kan være ute...

567
00:33:00,852 --> 00:33:03,821
og Marina kan ha influensa
eller en temperatur på 104...

568
00:33:03,922 --> 00:33:06,482
og han ville ikke engang gå inn
og si hei til henne.

569
00:33:06,592 --> 00:33:10,050
Men han tok over mer og mer.

570
00:33:10,162 --> 00:33:12,756
Jeg mener, hans egne vaner
hadde forandret seg fullstendig.

571
00:33:12,864 --> 00:33:17,631
Du vet, han begynte å bruke disse elegante
Gucci-sko under hans hvite munkekapper.

572
00:33:17,736 --> 00:33:19,727
Han spiste enorme mengder mat.

573
00:33:19,838 --> 00:33:23,296
Jeg mener, han spiste dobbelt så mye
som Nicolas spiste, vet du?

574
00:33:23,408 --> 00:33:25,899
Denne bitte lille buddhisten
da jeg møtte ham første gang, vet du...

575
00:33:26,011 --> 00:33:28,946
spiste en liten bolle med melk-
varm melk med ris -

576
00:33:29,047 --> 00:33:31,641
spiste nå stor biff.

577
00:33:33,652 --> 00:33:36,348
Det var bare veldig rart.

578
00:33:36,455 --> 00:33:39,913
Du vet, og vi hadde prøvd å jobbe sammen,
men egentlig besto arbeidet vårt stort sett...

579
00:33:40,025 --> 00:33:44,826
av at jeg prøver å gjøre disse utrolig smertefulle
utmattinger som de gjør i klosteret.

580
00:33:44,930 --> 00:33:47,956
Du vet, så det hadde vi egentlig ikke
jobbet veldig mye.

581
00:33:48,066 --> 00:33:53,402
Uansett, vi var ute på landet, og
vi gikk alle til julemesse sammen.

582
00:33:53,505 --> 00:33:55,769
Du vet, han var helt utkledd
i hans buddhistiske pynt.

583
00:33:55,874 --> 00:33:59,833
Og det var en av dem - en av de forferdelige,
triste katolske kirker på Long Island...

584
00:33:59,945 --> 00:34:03,904
hvor presten snakker om
kommunisme og prevensjon.

585
00:34:04,016 --> 00:34:07,952
Og mens jeg satt der i messen, var jeg det
lurer på: "Hva i all verden er det som skjer?"

586
00:34:08,053 --> 00:34:10,021
Jeg mener, her er jeg. Jeg er en voksen mann...

587
00:34:10,122 --> 00:34:12,716
og der bor denne merkelige personen
i huset, og jeg jobber ikke -

588
00:34:12,824 --> 00:34:16,351
Du vet, jeg gjorde ingenting
men skrible litt poesi i dagboken min.

589
00:34:16,461 --> 00:34:20,898
Og jeg kan ikke få en jobb som lærer lenger,
og jeg vet ikke hva jeg vil gjøre.

590
00:34:20,999 --> 00:34:26,494
Når plutselig en stor skapning
dukket opp og så på menigheten.

591
00:34:26,605 --> 00:34:31,042
Det var omtrent, jeg vil si, 6'8" -
noe sånt, vet du...

592
00:34:31,143 --> 00:34:34,078
og det var -
det var halvt okse, halvt menneske...

593
00:34:34,179 --> 00:34:36,272
og huden var blå.

594
00:34:36,381 --> 00:34:40,010
Den hadde fioler som vokste ut av øyelokkene
og valmuer som vokser ut av tåneglene.

595
00:34:40,118 --> 00:34:43,849
Og den bare sto der
for hele massen.

596
00:34:43,955 --> 00:34:46,355
Jeg mener, jeg klarte ikke
at skapningen forsvinner.

597
00:34:46,458 --> 00:34:49,450
Du vet, jeg tenkte: "Å, vel. Du vet,
Jeg ser bare dette fordi jeg kjeder meg."

598
00:34:49,561 --> 00:34:54,692
Du vet, lukk min-
Jeg kunne ikke få den skapningen til å forsvinne.

599
00:34:54,800 --> 00:34:58,702
Ok. Nå snakket jeg ikke med folk om det,
fordi de ville synes jeg var rar...

600
00:34:58,804 --> 00:35:04,299
men jeg følte at denne skapningen
kom på en eller annen måte for å trøste meg...

601
00:35:04,409 --> 00:35:07,674
det liksom
han så ut til å si...

602
00:35:07,779 --> 00:35:12,341
"Vel, du kan føle deg lav, og du kan
kan ikke lage et skuespill akkurat nå...

603
00:35:12,451 --> 00:35:16,410
"men se på hva som kan komme til deg
på julaften. Vent, gamle venn.

604
00:35:16,521 --> 00:35:19,354
"Jeg kan virke rar for deg,
men på disse rare reisene...

605
00:35:19,458 --> 00:35:21,426
"rare skapninger dukker opp.

606
00:35:21,526 --> 00:35:25,394
Det er en del av reisen.
Du er ok. Stå på der."

607
00:35:30,769 --> 00:35:33,101
Forresten, har du noen gang sett...

608
00:35:33,205 --> 00:35:36,800
det skuespillet, eh, <i>Fiolene er blå?</i>

609
00:35:38,677 --> 00:35:40,577
Nei.

610
00:35:40,679 --> 00:35:43,876
Å, når du nevnte fiolene,
det - det minnet meg om det.

611
00:35:43,982 --> 00:35:46,917
Det handlet om folk...

612
00:35:47,018 --> 00:35:50,112
å bli kvalt
på en - på en ubåt.

613
00:35:50,222 --> 00:35:52,417
Hmm.

614
00:35:56,428 --> 00:36:01,365
Vel, så det var -
det var jul.

615
00:36:01,466 --> 00:36:04,094
Hva skjedde etter det?

616
00:36:04,202 --> 00:36:07,171
– Vil du virkelig høre om alt dette?
- Ja.

617
00:36:07,272 --> 00:36:10,901
Vel, rundt den tiden...

618
00:36:14,079 --> 00:36:17,845
Jeg begynte å tenke på å reise til India.
Og Kozan dro plutselig en dag.

619
00:36:17,949 --> 00:36:21,282
Jeg begynte å komme inn på mye
av veldig merkelige ideer rundt den tiden.

620
00:36:21,386 --> 00:36:25,447
Nå, for eksempel, hadde jeg utviklet dette -
Vel, jeg fikk denne ideen som jeg...

621
00:36:25,557 --> 00:36:28,720
Nå var det veldig tiltalende for meg
på den tiden, du vet -

622
00:36:28,827 --> 00:36:32,126
som var at jeg ville ha et flagg,
et stort flagg...

623
00:36:32,230 --> 00:36:34,596
og at uansett hvor jeg jobbet,
dette flagget ville vaier.

624
00:36:34,699 --> 00:36:38,965
Eller hvis vi var utenfor, for eksempel med en gruppe, det
flagget kan være tingen vi lå på om natten...

625
00:36:39,070 --> 00:36:42,801
og det på en eller annen måte mellom
jobber med dette flagget og ligger på dette flagget...

626
00:36:42,908 --> 00:36:44,808
dette flagget vaier over oss...

627
00:36:44,910 --> 00:36:48,869
at flagget ville ta seg opp
vibrasjoner av et slag...

628
00:36:48,980 --> 00:36:51,710
som fortsatt vil være i flagget
da jeg tok den med hjem.

629
00:36:51,817 --> 00:36:54,911
Så jeg dro ned for å møte denne flaggmakeren
som jeg hadde hørt om.

630
00:36:55,020 --> 00:36:57,045
Og du vet, det var det
denne veldig greie fyren.

631
00:36:57,155 --> 00:37:01,922
Du vet, veldig søt, virkelig sunt utseende
og alt. Fin stor, blond.

632
00:37:02,027 --> 00:37:05,019
Og han hadde et vakkert, rent loft
nede i bygda med nydelige, glade flagg.

633
00:37:05,130 --> 00:37:08,566
Og jeg var helt interessert i <i>Den lille prinsen,</i>
og jeg snakket med ham om <i>Den lille prinsen...</i>

634
00:37:08,667 --> 00:37:12,501
disse eventyrene og alt, hvordan jeg
trengte flagget og hva flagget skulle være.

635
00:37:12,604 --> 00:37:14,936
Han så ut til å virkelig koble seg til det.

636
00:37:15,040 --> 00:37:17,508
Så to uker senere kom jeg tilbake.

637
00:37:17,609 --> 00:37:21,306
Han viste meg et flagg som jeg trodde
var veldig rart, vet du...

638
00:37:21,413 --> 00:37:23,404
fordi jeg hadde, vet du -
vel, du vet...

639
00:37:23,515 --> 00:37:26,882
Jeg hadde forventet noe
mild og lyrisk.

640
00:37:26,985 --> 00:37:29,317
Det var noe med dette
det var så sterkt...

641
00:37:29,421 --> 00:37:31,355
det var nesten overveldende.

642
00:37:31,456 --> 00:37:33,424
Og det inkluderte det tibetanske hakekorset.

643
00:37:34,993 --> 00:37:37,188
La han et hakekors i flagget ditt?

644
00:37:37,295 --> 00:37:39,991
Nei, det var det tibetanske hakekorset,
ikke nazistenes hakekors.

645
00:37:40,098 --> 00:37:42,464
Det er en av de eldste
Tibetanske symboler.

646
00:37:42,567 --> 00:37:45,559
Og det var bare rart, vet du?

647
00:37:45,670 --> 00:37:49,265
Men jeg tok den med hjem,
fordi ideen min med dette flagget...

648
00:37:49,374 --> 00:37:51,842
var det før jeg dro -
du vet, før jeg dro til India...

649
00:37:51,943 --> 00:37:55,777
Jeg ville ha flere mennesker som sto meg nær
å ha dette flagget i rommet for natten...

650
00:37:55,881 --> 00:37:59,317
å sove med det, vet du, og så
om morgenen for å sy noe inn i flagget.

651
00:37:59,417 --> 00:38:03,444
Så jeg tok flagget inn i Marina, og jeg sa:
"Hei, se på dette. Hva synes du om dette?"

652
00:38:03,555 --> 00:38:06,285
Og hun sa: "Hva er det? Det er forferdelig."
Jeg sa: "Det er et flagg."

653
00:38:06,391 --> 00:38:08,018
Og hun sa: "Jeg liker det ikke."

654
00:38:08,126 --> 00:38:11,357
Jeg sa: "Jeg trodde du kanskje ville like
å tilbringe natten med den, vet du."

655
00:38:11,463 --> 00:38:14,398
Men hun tenkte virkelig
flagget var forferdelig.

656
00:38:14,499 --> 00:38:18,833
Så da arrangerte Chiquita denne festen
for meg før jeg dro til India...

657
00:38:18,937 --> 00:38:20,996
og leiligheten
var fylt med gjester.

658
00:38:21,106 --> 00:38:24,166
Og på et tidspunkt sa Chiquita,
"Flagget, flagget. Hvor er flagget?"

659
00:38:24,276 --> 00:38:28,269
Og jeg sa: "Å, ja. Flagget."
Og jeg går og henter flagget, og åpner det.

660
00:38:28,380 --> 00:38:32,214
Chiquita blir helt hvit
og løper ut av rommet og kaster opp.

661
00:38:32,317 --> 00:38:35,582
Så festen bare stopper opp
og bryter opp.

662
00:38:35,687 --> 00:38:38,383
Og så dagen etter
Jeg ga den til denne unge kvinnen...

663
00:38:38,490 --> 00:38:41,084
som hadde vært i gruppen min i Polen,
som nå var i New York.

664
00:38:41,192 --> 00:38:44,684
Jeg fortalte henne ingenting
om noe av dette.

665
00:38:44,796 --> 00:38:47,196
Klokken 05.00 om morgenen,
hun ringte meg og sa...

666
00:38:47,299 --> 00:38:49,767
"Jeg må komme og se deg med en gang."
Jeg tenkte: "Å, Gud."

667
00:38:49,868 --> 00:38:53,599
Hun kom opp, og hun sa: "Jeg så ting -
Jeg så ting rundt dette flagget.

668
00:38:53,705 --> 00:38:56,697
"Nå vet jeg at du er sta, og jeg vet det
du vil ta denne greia med deg...

669
00:38:56,808 --> 00:38:59,800
"men hvis du følger rådet mitt,
du ville lagt den i et hull i bakken...

670
00:38:59,911 --> 00:39:02,744
og brenn det og dekk det med jord,
fordi djevelen er i det."

671
00:39:02,847 --> 00:39:04,747
Jeg tok aldri flagget med meg.

672
00:39:04,849 --> 00:39:09,286
Faktisk ga jeg den til henne, og, eh,
hun - hun hadde en seremoni med det...

673
00:39:09,387 --> 00:39:11,855
seks måneder senere, i Frankrike,
med noen venner...

674
00:39:11,957 --> 00:39:14,118
der de brente det.

675
00:39:15,260 --> 00:39:17,490
Gud.

676
00:39:17,596 --> 00:39:20,963
Det er virkelig, virkelig utrolig.

677
00:39:22,667 --> 00:39:25,192
Så, dro du noen gang til India?

678
00:39:25,303 --> 00:39:28,636
Å, ja, jeg – jeg dro til India
om våren, Wally...

679
00:39:28,740 --> 00:39:31,208
og jeg kom hjem igjen
føler seg helt feil.

680
00:39:31,309 --> 00:39:35,746
Jeg mener, du vet, jeg hadde vært i India,
og jeg hadde bare følt meg som en turist.

681
00:39:35,847 --> 00:39:38,645
Jeg fant ingenting.

682
00:39:38,750 --> 00:39:43,414
Så jeg var - jeg tilbrakte sommeren
på Long Island med familien min...

683
00:39:43,521 --> 00:39:46,490
og jeg hørte om dette fellesskapet
i Skottland kalt Findhorn...

684
00:39:46,591 --> 00:39:50,152
hvor folk sang og snakket
og mediterte med planter.

685
00:39:50,261 --> 00:39:55,756
Og det ble grunnlagt av flere heller
middelklasse engelske og skotske eksentrikere.

686
00:39:55,867 --> 00:39:58,199
Noen av dem intellektuelle,
og noen av dem ikke.

687
00:39:58,303 --> 00:40:00,703
Og jeg hadde hørt at de gjorde det
dyrket ting i jord...

688
00:40:00,805 --> 00:40:03,968
som visstnok ingenting kan vokse inn,
for det er nesten strandjord...

689
00:40:04,075 --> 00:40:08,239
og at de hadde bygget - ikke bygget - de gjorde det
dyrket de største blomkålene i verden...

690
00:40:08,346 --> 00:40:10,280
og det er slags kål.

691
00:40:10,382 --> 00:40:14,182
Og de har dyrket trær
som ikke kan vokse på de britiske øyer.

692
00:40:14,285 --> 00:40:17,015
Så jeg dro dit.
Jeg mener, det er et fantastisk sted, Wally.

693
00:40:17,122 --> 00:40:21,286
Jeg mener, hvis det er insekter
plager plantene...

694
00:40:21,393 --> 00:40:24,885
de vil snakke med insektene
og du vet, gjør en avtale...

695
00:40:24,996 --> 00:40:29,092
som de vil sette til side en spesiell lapp
av grønnsaker bare for insektene...

696
00:40:29,200 --> 00:40:31,293
og deretter insektene
vil la hoveddelen være i fred.

697
00:40:31,403 --> 00:40:33,394
- Hehe.
- Slike ting.

698
00:40:33,505 --> 00:40:35,973
Og alt de gjør
de gjør det vakkert.

699
00:40:36,074 --> 00:40:38,838
Jeg mener, bygningene bare skinner.

700
00:40:38,943 --> 00:40:42,879
Og jeg mener for eksempel isboksen,
komfyren, bilen- de har alle navn.

701
00:40:42,981 --> 00:40:45,245
Og siden du ikke ville behandle Helen,
isboksen...

702
00:40:45,350 --> 00:40:47,682
med mindre respekt
enn du ville gjort Margaret, din kone...

703
00:40:47,786 --> 00:40:51,654
du vet, du sørger for at Helen er like ren
som Margaret, eller behandlet med lik respekt.

704
00:40:53,992 --> 00:40:58,486
Og da jeg var der, Wally,
Jeg husker at jeg var i skogen...

705
00:40:58,596 --> 00:41:03,260
og jeg ville se på et blad,
og jeg ville faktisk sett den tingen...

706
00:41:03,368 --> 00:41:06,531
som er levende i det bladet.

707
00:41:06,638 --> 00:41:09,630
Og så husker jeg at jeg bare løp
gjennom skogen så fort jeg kunne...

708
00:41:09,741 --> 00:41:12,209
med denne utrolige latteren
kommer ut av meg...

709
00:41:12,310 --> 00:41:17,475
og virkelig være i den tilstanden, vet du,
hvor latter og tårer ser ut til å smelte sammen.

710
00:41:17,582 --> 00:41:19,550
Jeg mener, det gjorde meg helt åpen.

711
00:41:19,651 --> 00:41:22,711
Da jeg kom ut av Findhorn,
Jeg hallusinerte uten stans.

712
00:41:22,821 --> 00:41:25,449
Jeg så på skyer som skapninger.

713
00:41:25,557 --> 00:41:28,151
Menneskene på flyet
alle hadde dyreansikter.

714
00:41:28,259 --> 00:41:32,286
Jeg mener, jeg var på tur. Det var som å være
i en William Blake-verden plutselig.

715
00:41:32,397 --> 00:41:34,331
Ting eksploderte.

716
00:41:34,432 --> 00:41:38,732
Så umiddelbart dro jeg til Beograd,
fordi jeg ville snakke med Grotowski.

717
00:41:38,837 --> 00:41:42,068
Grotowski og jeg ble sammen
ved midnatt på hotellrommet mitt...

718
00:41:42,173 --> 00:41:45,609
og vi drakk pulverkaffe
ut av toppen av barberkremen min...

719
00:41:45,710 --> 00:41:49,771
og vi snakket fra midnatt
til 11.00 neste morgen.

720
00:41:49,881 --> 00:41:52,349
- Gud. Hva sa han?
- Ingenting!

721
00:41:52,450 --> 00:41:54,475
Jeg snakket. Han sa ikke et ord.

722
00:41:54,586 --> 00:41:58,317
Og så antar jeg egentlig...

723
00:41:59,290 --> 00:42:03,283
den siste store opplevelsen av denne typen
fant sted den høsten.

724
00:42:03,394 --> 00:42:05,362
Det var ute ved Montauk på Long Island...

725
00:42:05,463 --> 00:42:09,058
og det var bare rundt ni
av oss involvert, for det meste menn.

726
00:42:09,167 --> 00:42:12,159
Og vi lånte Dick Avedons eiendom
ute på Montauk.

727
00:42:12,270 --> 00:42:15,398
Og landet der ute
er som Heathcliff country.

728
00:42:15,507 --> 00:42:18,067
Det er helt vilt.

729
00:42:18,176 --> 00:42:20,576
Det vi ønsket å gjøre var
vi ønsket å ta, vet du -

730
00:42:20,678 --> 00:42:22,976
Vi ønsket å ta All Souls' Eve,
Halloween...

731
00:42:23,081 --> 00:42:25,413
og bruke det som utgangspunkt
for noe.

732
00:42:25,517 --> 00:42:28,975
Så hver og en av oss forberedte seg
en slags begivenhet for de andre...

733
00:42:29,087 --> 00:42:31,885
på en eller annen måte i ånden
av alle sjelers aften.

734
00:42:31,990 --> 00:42:34,891
Men den største begivenheten
var tre av personene...

735
00:42:34,993 --> 00:42:37,393
fortsatte å forsvinne
midt på natten hver natt...

736
00:42:37,495 --> 00:42:39,861
og det visste vi at de var
forbereder noe stort...

737
00:42:39,964 --> 00:42:41,932
men vi visste ikke hva.

738
00:42:42,033 --> 00:42:46,231
Og midnatt på Halloween,
under en mørk måne, over disse klippene...

739
00:42:46,337 --> 00:42:50,103
vi ble alle bedt om å samles på den øverste klippen
og at vi ville bli tatt et sted.

740
00:42:50,208 --> 00:42:54,542
Og det gjorde vi.
Og vi ventet, og det var veldig, veldig kaldt.

741
00:42:54,646 --> 00:42:58,309
Og så de tre - Helen, Bill
og Fred - dukket opp i hvitt.

742
00:42:58,416 --> 00:43:02,477
Du vet, noe de hadde funnet ut
av ark - så litt skummelt ut, ikke morsomt.

743
00:43:02,587 --> 00:43:07,286
Og de tok oss med inn i kjelleren i dette huset
som hadde brent ned på eiendommen.

744
00:43:07,392 --> 00:43:11,453
Og i denne ødelagte kjelleren hadde de satt seg opp
et bord med benker de hadde laget.

745
00:43:11,563 --> 00:43:16,660
Og på dette bordet hadde de lagt ut papir,
blyanter, vin og glass.

746
00:43:16,768 --> 00:43:22,035
Og vi ble alle bedt om å sitte ved bordet
og for å utrede vår siste vilje og testamente.

747
00:43:22,140 --> 00:43:25,667
Du vet, å tenke på og skrive ned
uansett hva våre siste ord var til verden...

748
00:43:25,777 --> 00:43:28,075
eller til noen vi var veldig nære.

749
00:43:28,179 --> 00:43:30,807
Og det er litt av en oppgave.

750
00:43:30,915 --> 00:43:34,373
Jeg må ha vært der i ca
en og en halv time eller så, kanskje to.

751
00:43:34,485 --> 00:43:37,921
Og så spurte de én om gangen
en av oss kommer med dem...

752
00:43:38,022 --> 00:43:39,990
og jeg var en av de siste.

753
00:43:40,091 --> 00:43:42,491
Og de kom for meg,
og de la bind for øynene på meg...

754
00:43:42,594 --> 00:43:44,789
og de løp meg gjennom disse feltene -
to personer.

755
00:43:44,896 --> 00:43:48,992
Og de hadde funnet et slags potteskur -
du vet, et slags skur, på eiendommen...

756
00:43:49,100 --> 00:43:52,592
et lite lite rom
som en gang hadde hatt verktøy i seg.

757
00:43:52,704 --> 00:43:55,696
Og de tok meg ned trappene,
inn i denne kjelleren...

758
00:43:55,807 --> 00:44:00,676
og rommet var akkurat fylt
med sterkt hvitt lys.

759
00:44:00,778 --> 00:44:04,305
Så ba de meg om å kle av meg
og gi dem alle mine verdisaker.

760
00:44:04,415 --> 00:44:06,815
Så satte de meg på et bord,
og de sponset meg ned.

761
00:44:06,918 --> 00:44:11,412
Vel, du vet, jeg begynte akkurat å blinke
on-on-on dødsleirer og hemmelig politi.

762
00:44:11,522 --> 00:44:15,322
Jeg vet ikke hva som skjedde med de andre menneskene,
men jeg begynte bare å gråte ukontrollert.

763
00:44:15,426 --> 00:44:19,954
Eh, da fikk de meg på beina
og de tok bilder av meg, naken.

764
00:44:20,064 --> 00:44:22,862
Og så naken, igjen med bind for øynene,
Jeg ble kjørt gjennom disse skogene...

765
00:44:22,967 --> 00:44:26,164
og vi kom til et slags telt laget av laken,
med ark på bakken.

766
00:44:26,271 --> 00:44:28,262
Og det var alle disse nakne kroppene...

767
00:44:28,373 --> 00:44:31,865
klemmer seg sammen
for varme mot kulde.

768
00:44:31,976 --> 00:44:34,103
Må ha blitt liggende der
i omtrent en time.

769
00:44:34,212 --> 00:44:37,340
Og så igjen, en etter en,
en om gangen ble vi ført ut.

770
00:44:37,448 --> 00:44:39,416
Blindfoldet ble satt på...

771
00:44:39,517 --> 00:44:43,180
og jeg kjente at jeg ble senket
på noe som en båre.

772
00:44:43,288 --> 00:44:48,191
Og båren ble båret langt,
veldig sakte, gjennom disse skogene...

773
00:44:48,293 --> 00:44:54,061
og så kjente jeg på meg selv
senkes ned i bakken.

774
00:44:54,165 --> 00:44:57,862
De hadde faktisk gravd seks graver...

775
00:44:57,969 --> 00:45:00,597
åtte fot dyp.

776
00:45:00,705 --> 00:45:05,039
Og så kjente jeg på disse trebitene
blir satt på meg.

777
00:45:05,143 --> 00:45:08,510
Og jeg kan ikke fortelle deg, Wally,
hva jeg gikk gjennom.

778
00:45:08,613 --> 00:45:11,912
Og så ble båren senket
inn i graven...

779
00:45:12,016 --> 00:45:13,984
og så ble denne veden satt på meg...

780
00:45:14,085 --> 00:45:16,576
og så ble verdisakene mine lagt på meg,
i hendene mine.

781
00:45:16,688 --> 00:45:19,452
Og de hadde tatt, vet du,
et slags ark eller lerret...

782
00:45:19,557 --> 00:45:22,048
og de hadde strukket seg mye om dette
over hodet mitt...

783
00:45:22,160 --> 00:45:24,924
og så måkte de skitt
inn i graven...

784
00:45:26,264 --> 00:45:30,860
slik at jeg virkelig hadde følelsen
å bli begravet levende.

785
00:45:33,004 --> 00:45:35,871
Og etter å ha vært i graven
i omtrent en halvtime-

786
00:45:35,974 --> 00:45:39,205
Jeg mener, jeg visste ikke hvor lenge
Jeg ville vært der inne -

787
00:45:39,310 --> 00:45:41,835
Jeg ble gjenoppstått,
løftet opp av graven...

788
00:45:41,946 --> 00:45:44,312
bind for øynene tatt av,
og løpe gjennom disse feltene.

789
00:45:44,415 --> 00:45:48,852
Og vi kom til en stor sirkel av ild,
med musikk og varm vin...

790
00:45:48,953 --> 00:45:51,046
og alle danset til daggry.

791
00:45:51,155 --> 00:45:54,454
Og så ved daggry...

792
00:45:54,559 --> 00:45:57,528
etter beste evne,
vi fylte opp gravene...

793
00:45:57,628 --> 00:46:00,290
og dro tilbake til New York.

794
00:46:03,401 --> 00:46:07,098
Og det var virkelig den siste store begivenheten.
Jeg mener, det var slutten.

795
00:46:07,205 --> 00:46:09,173
Jeg mener, du vet, jeg begynte å innse...

796
00:46:09,273 --> 00:46:11,935
Jeg ville bare ikke gjøre disse tingene
lenger, vet du?

797
00:46:12,043 --> 00:46:16,480
Jeg følte meg litt beroliget, vet du,
som det kapittelet i <i>Moby Dick...</i>

798
00:46:16,581 --> 00:46:19,675
hvor vinden går ut av seilene.

799
00:46:19,784 --> 00:46:22,514
Og så sist vinter, uten, eh,
tenker veldig mye på det...

800
00:46:22,620 --> 00:46:26,920
Jeg gikk for å se denne agenten jeg kjenner for å fortelle ham det
Jeg var interessert i å regissere skuespill igjen.

801
00:46:27,025 --> 00:46:29,391
Faktisk,
han virket litt overrasket...

802
00:46:29,494 --> 00:46:32,952
å se den Rip Van Winkle
var fortsatt i live.

803
00:46:38,669 --> 00:46:40,569
Mmm.

804
00:46:40,671 --> 00:46:42,662
Gud.

805
00:46:42,774 --> 00:46:44,639
Jeg visste ikke at de var så små.

806
00:46:47,545 --> 00:46:49,638
Vel, du vet, ærlig talt...

807
00:46:49,747 --> 00:46:52,545
Jeg blir liksom frastøtt av hele historien,
hvis du virkelig vil vite det.

808
00:46:52,650 --> 00:46:55,050
- Hva?
- Ah, du vet -

809
00:46:55,153 --> 00:46:57,121
Hvem trodde jeg at jeg var, vet du?

810
00:46:57,221 --> 00:47:01,851
Jeg mener, det er historien av et eller annet slag
av bortskjemte prinsesse, vet du.

811
00:47:01,959 --> 00:47:04,223
Hvem trodde jeg jeg var,
sjahen av Iran?

812
00:47:04,328 --> 00:47:09,095
Du vet, jeg lurer virkelig på om folk er slike
som meg selv er virkelig ikke Albert Speer, Wally.

813
00:47:09,200 --> 00:47:13,398
- Du vet, Hitlers arkitekt, Albert Speer?
- Hva?

814
00:47:13,504 --> 00:47:17,133
Nei, jeg har tenkt mye på ham i det siste
fordi jeg tror jeg er Speer.

815
00:47:17,241 --> 00:47:20,267
Og jeg tror det er på tide at jeg blir tatt
og prøvde som han var.

816
00:47:20,378 --> 00:47:22,005
Hva snakker du om?

817
00:47:22,113 --> 00:47:25,947
Vel, du vet, han var en veldig kultivert mann,
en arkitekt, en kunstner, du vet...

818
00:47:26,050 --> 00:47:29,417
så han tenkte på de vanlige leveregler
gjaldt ikke ham heller.

819
00:47:32,123 --> 00:47:35,923
Jeg mener, jeg føler virkelig
at alt jeg har gjort...

820
00:47:36,027 --> 00:47:38,552
er forferdelig, bare forferdelig.

821
00:47:38,663 --> 00:47:41,598
Herregud. Men hvorfor?

822
00:47:41,699 --> 00:47:46,261
Du skjønner -Du skjønner, jeg har sett mye død
de siste årene, Wally...

823
00:47:46,370 --> 00:47:48,668
og det er én ting
det er sikkert om døden -

824
00:47:48,773 --> 00:47:51,207
Du gjør det alene, skjønner du.
Det virker ganske sikkert, skjønner du.

825
00:47:51,309 --> 00:47:54,437
som jeg har sett. At folket
rundt sengen din betyr ingenting.

826
00:47:54,545 --> 00:47:57,537
Dine anmeldelser betyr ingenting.
Uansett hva det er, gjør du det alene.

827
00:47:57,648 --> 00:48:01,675
Og så er spørsmålet, når jeg kommer på min
dødsleie, hva slags person skal jeg være?

828
00:48:01,786 --> 00:48:04,619
Og jeg er bare veldig i tvil om typen
en person som ville ha levd livet sitt...

829
00:48:04,722 --> 00:48:06,622
de siste årene slik jeg gjorde.

830
00:48:06,724 --> 00:48:09,352
Hvorfor skal du føle det slik?

831
00:48:09,460 --> 00:48:13,897
Du skjønner, jeg har hatt det veldig tøft
de siste månedene, Wally.

832
00:48:13,998 --> 00:48:17,900
Tre forskjellige personer i familien min
var på sykehuset samtidig.

833
00:48:18,002 --> 00:48:19,936
Så døde moren min.

834
00:48:20,037 --> 00:48:23,029
Så hadde Marina noe galt med ryggen,
og vi var fryktelig bekymret for henne.

835
00:48:23,141 --> 00:48:26,269
Du vet, så - så, jeg mener,
Jeg føler meg veldig rå akkurat nå.

836
00:48:26,377 --> 00:48:29,505
Jeg mener, eh - jeg mener, jeg kan ikke sove,
nervene mine er skutt.

837
00:48:29,614 --> 00:48:31,582
Jeg mener, jeg er påvirket av alt.

838
00:48:31,682 --> 00:48:35,778
Du vet, forrige uke hadde jeg det veldig hyggelig
direktør fra Norge på middag...

839
00:48:35,887 --> 00:48:38,082
og han er noen
Jeg har visst i årevis...

840
00:48:38,189 --> 00:48:40,453
og han er noen
som jeg tror jeg er ganske glad i.

841
00:48:40,558 --> 00:48:43,721
Og jeg satt der bare og tenkte
at han var en pompøs, defensiv...

842
00:48:43,828 --> 00:48:46,228
konservativ utstoppet skjorte
som kun var teaterinteressert.

843
00:48:46,330 --> 00:48:49,788
Han snakket og snakket. Moren hans
hadde vært en kjent norsk komiker.

844
00:48:49,901 --> 00:48:54,235
Jeg skjønte at han hadde sagt "Jeg husker moren min"
minst 400 ganger i løpet av kvelden.

845
00:48:54,338 --> 00:48:57,466
Og han fortalte historie etter historie
om moren sin.

846
00:48:57,575 --> 00:49:00,442
Du vet, jeg hadde hørt disse historiene
20 ganger tidligere.

847
00:49:00,545 --> 00:49:03,241
Han drakk hele denne flasken
av bourbon veldig stille.

848
00:49:03,347 --> 00:49:05,406
Latteren hans var så forferdelig.

849
00:49:05,516 --> 00:49:09,111
Du vet, jeg kunne høre latteren hans -
smerten i latteren, hulheten.

850
00:49:09,220 --> 00:49:11,620
Du vet, hva er den kvinnens sønn
hadde gjort mot ham.

851
00:49:11,722 --> 00:49:15,385
Du vet, så på et visst tidspunkt hadde jeg nettopp det
å be ham gå - pent, vet du.

852
00:49:15,493 --> 00:49:18,951
Jeg sa til ham at jeg måtte stå opp tidlig
neste morgen, fordi det var så forferdelig.

853
00:49:19,063 --> 00:49:21,463
Det var akkurat som om han hadde dødd
i stua mi.

854
00:49:21,566 --> 00:49:25,627
Du vet, så gikk jeg inn på badet
og gråt fordi jeg følte at jeg hadde mistet en venn.

855
00:49:25,736 --> 00:49:27,863
Og så etter at han hadde gått,
Jeg skrudde på fjernsynet...

856
00:49:27,972 --> 00:49:30,372
og det var en fyr som hadde
bare vunnet noe-noe.

857
00:49:30,474 --> 00:49:33,910
Noen sportsbegivenheter - en slags stor
sjekk og en slags stor sølvflaske.

858
00:49:34,011 --> 00:49:36,411
Og han, du vet - han kunne ikke ting
sjekken i flasken...

859
00:49:36,514 --> 00:49:39,711
og han satte flasken foran nesen
og lot som det var ansiktet hans.

860
00:49:39,817 --> 00:49:42,115
Han hørte egentlig ikke etter
til fyren som intervjuet ham...

861
00:49:42,220 --> 00:49:45,656
men han smilte ondsinnet til vennene sine,
og jeg så på den fyren og tenkte...

862
00:49:45,756 --> 00:49:49,749
"For en forferdelig, tom,
manipulerende rotte."

863
00:49:49,860 --> 00:49:53,762
Da tenkte jeg: «Den fyren er meg».

864
00:49:53,864 --> 00:49:57,027
Så i går kveld, vet du,
det var vår 20-års bryllupsdag...

865
00:49:57,134 --> 00:49:59,329
og jeg tok Chiquita for å se
denne serien om Billie Holiday.

866
00:49:59,437 --> 00:50:02,929
Jeg så på disse showbusiness-folkene som
vet ingenting om Billie Holiday, ingenting.

867
00:50:03,040 --> 00:50:06,703
Du skjønner, de var virkelig snille,
på en måte, intellektuelle kryp.

868
00:50:06,811 --> 00:50:10,645
Og jeg fikk plutselig denne følelsen.
Jeg mener, du vet at jeg bare satt der,
gråter gjennom det meste av showet.

869
00:50:10,748 --> 00:50:13,546
Og jeg fikk plutselig denne følelsen
Jeg var like skummel som de var...

870
00:50:13,651 --> 00:50:15,585
og det hele livet mitt
hadde vært en svindel...

871
00:50:15,686 --> 00:50:18,519
og jeg hadde ikke mot
å være Billie Holiday heller.

872
00:50:18,623 --> 00:50:22,457
Jeg mener, jeg føler virkelig
at jeg bare er vasket opp, utslettet.

873
00:50:22,560 --> 00:50:25,256
Jeg føler at jeg bare har sløst bort livet mitt.

874
00:50:28,733 --> 00:50:32,669
André, nå, hvordan kan du si det
noe sånt?

875
00:50:32,770 --> 00:50:34,670
jeg mener -

876
00:50:42,413 --> 00:50:47,976
Vel, du vet, jeg kan være med
en veldig emosjonell tilstand akkurat nå, Wally...

877
00:50:48,085 --> 00:50:51,145
men siden jeg kom hjem har jeg bare gjort det
har funnet verden vi lever i...

878
00:50:51,255 --> 00:50:53,689
mer og mer opprørende.

879
00:50:53,791 --> 00:50:56,692
Jeg mener, forrige uke gikk jeg ned
til det offentlige teateret en ettermiddag.

880
00:50:56,794 --> 00:50:59,024
Du vet, da jeg gikk inn,
Jeg sa hei til alle sammen...

881
00:50:59,130 --> 00:51:01,963
fordi jeg kjenner dem alle, og de kjenner meg alle,
de er alltid veldig vennlige.

882
00:51:02,066 --> 00:51:05,900
Du vet at syv eller åtte personer
fortalte meg hvor fantastisk jeg så ut?

883
00:51:06,003 --> 00:51:09,530
Og så en person - en - en kvinne
som driver casting-kontoret, sa...

884
00:51:09,640 --> 00:51:11,608
"Jøss, du ser forferdelig ut.
Er det noe galt?"

885
00:51:11,709 --> 00:51:14,701
Nå, hun - Du vet, vi begynte å snakke.
Selvfølgelig begynte jeg å fortelle henne ting.

886
00:51:14,812 --> 00:51:18,771
Og hun brast plutselig ut i gråt
fordi en tante av henne som er 80...

887
00:51:18,883 --> 00:51:23,081
som hun er veldig glad i, gikk inn på
sykehuset for en grå stær, som ble løst.

888
00:51:23,187 --> 00:51:26,679
Men sykepleieren var så slurvete,
hun satte ikke sengehestene opp...

889
00:51:26,791 --> 00:51:29,885
og så falt tanten ut av senga
og er nå en fullstendig krøpling.

890
00:51:29,994 --> 00:51:32,360
Så du vet, vi snakket
om sykehus.

891
00:51:32,463 --> 00:51:35,728
Nå vet du, denne kvinnen,
på grunn av hvem hun er -

892
00:51:35,833 --> 00:51:38,165
Du vet, fordi dette hadde skjedd
til henne veldig, veldig nylig.

893
00:51:38,269 --> 00:51:41,727
– Hun kunne se meg med fullstendig klarhet.
- Eh-he.

894
00:51:41,839 --> 00:51:43,864
Hun visste ingenting
om hva jeg har gått gjennom.

895
00:51:43,974 --> 00:51:46,534
Men de andre menneskene, hva de så
var dette brunfarget, eller denne skjorten...

896
00:51:46,644 --> 00:51:48,612
eller det faktum at skjorten
går bra med brunfargen.

897
00:51:48,713 --> 00:51:50,578
Så de sa: "Jøss, du ser fantastisk ut."

898
00:51:50,681 --> 00:51:53,980
Nå lever de
i en vanvittig drømmeverden.

899
00:51:54,085 --> 00:51:57,316
De ser ikke.
Det virker veldig rart for meg.

900
00:51:57,421 --> 00:52:00,652
Greit, fordi de bare ikke gjorde det
se noe, liksom...

901
00:52:00,758 --> 00:52:04,091
bortsett fra de få små tingene
som de ønsket å se.

902
00:52:07,198 --> 00:52:11,726
Ja, du vet, det er som det som skjedde
rett før min mor døde.

903
00:52:11,836 --> 00:52:14,270
Du vet, vi hadde dratt til sykehuset
å se moren min...

904
00:52:14,372 --> 00:52:16,738
og jeg gikk inn for å se henne...

905
00:52:16,841 --> 00:52:21,369
og jeg så denne kvinnen som så like dårlig ut
som enhver overlevende fra Auschwitz eller Dachau.

906
00:52:21,479 --> 00:52:25,176
Og jeg var ute i gangen
på en måte å trøste faren min...

907
00:52:25,282 --> 00:52:29,343
da en lege som var spesialist
i et problem hun hadde med armen...

908
00:52:29,453 --> 00:52:32,251
gikk inn på rommet hennes
og kom bare strålende ut.

909
00:52:32,356 --> 00:52:36,122
Og han sa: "Gutt, har vi ikke det
mye grunn til å føle seg bra?

910
00:52:36,227 --> 00:52:39,788
Er det ikke fantastisk
hvordan går det med henne?"

911
00:52:39,897 --> 00:52:44,800
Nå, alt han så var armen.
Det var alt han så.

912
00:52:44,902 --> 00:52:49,339
Nå, her er en annen person
som eksisterer i en drøm.

913
00:52:49,440 --> 00:52:51,874
Hvem, på toppen av det,
er en slags slakter...

914
00:52:51,976 --> 00:52:54,206
hvem som forplikter seg
et slags familiemord...

915
00:52:54,311 --> 00:52:57,508
fordi når han kommer ut av det rommet,
han dreper oss psykisk...

916
00:52:57,615 --> 00:52:59,606
ved å ta oss inn i en drømmeverden...

917
00:52:59,717 --> 00:53:03,153
hvor vi blir forvirret
og redd...

918
00:53:03,254 --> 00:53:06,519
fordi øyeblikket før,
vi så noen som allerede så død ut...

919
00:53:06,624 --> 00:53:11,118
og nå kommer en spesialist
som forteller oss at de er i fantastisk form.

920
00:53:11,228 --> 00:53:13,958
Jeg mener, de var bokstavelig talt
gjør faren min gal.

921
00:53:14,064 --> 00:53:17,158
Jeg mener, du vet, her er en 82 år gammel mann
som er veldig emosjonell...

922
00:53:17,268 --> 00:53:20,260
og du vet, og hvis du går på et øyeblikk,
og du ser at personen dør...

923
00:53:20,371 --> 00:53:23,363
og du vil ikke at de skal dø, og da
en lege kommer ut fem minutter senere...

924
00:53:23,474 --> 00:53:25,442
og forteller deg at de er i fantastisk form -

925
00:53:25,543 --> 00:53:28,137
Jeg mener, du vet, du kan bli gal.

926
00:53:28,245 --> 00:53:32,011
- Ja. Jeg vet hva du mener.
- Jeg mener, legen så ikke moren min.

927
00:53:32,116 --> 00:53:34,607
Folket på det offentlige teateret
så meg ikke.

928
00:53:34,718 --> 00:53:37,710
Jeg mener, vi bare går rundt
i en slags tåke.

929
00:53:37,822 --> 00:53:41,918
Jeg tror vi alle er i transe.
Vi går rundt som zombier.

930
00:53:42,026 --> 00:53:45,655
Det gjør jeg ikke - jeg tror ikke vi er klar over det
av oss selv eller vår egen reaksjon på ting.

931
00:53:45,763 --> 00:53:48,596
Vi -Vi går bare rundt hele dagen
som bevisstløse maskiner...

932
00:53:48,699 --> 00:53:51,793
og i mellomtiden er det alt dette raseriet
og bekymring og uro...

933
00:53:51,902 --> 00:53:53,995
bare bygge opp
og bygger opp inni oss.

934
00:53:54,104 --> 00:53:56,402
Det stemmer. Det bare bygger seg opp, eh...

935
00:53:56,507 --> 00:53:59,806
og så hopper det bare ut
upassende.

936
00:54:01,312 --> 00:54:03,974
Jeg mener, jeg husker
da jeg spilte i dette stykket...

937
00:54:04,081 --> 00:54:06,049
basert på <i>Mesteren og Margarita</i>
av Bulgakov.

938
00:54:06,150 --> 00:54:08,516
Og jeg spilte rollen som katten.

939
00:54:08,619 --> 00:54:11,053
Men de hadde problemer, eh,
lager kattedrakten min...

940
00:54:11,155 --> 00:54:14,784
så jeg fikk den ikke levert til meg
til kvelden for første forestilling.

941
00:54:14,892 --> 00:54:18,487
Spesielt hodet - jeg mener,
Jeg hadde aldri engang hatt en sjanse til å prøve det.

942
00:54:18,596 --> 00:54:22,123
Og omtrent fire av mine medskuespillere
kom faktisk opp til meg...

943
00:54:22,233 --> 00:54:24,793
og de sa dette
som jeg bare ikke kunne la være å tenke...

944
00:54:24,902 --> 00:54:26,870
var forsøk på å ødelegge meg.

945
00:54:26,971 --> 00:54:30,805
Du vet, en av dem sa, eh,
"Å, vel, nå det hodet...

946
00:54:30,908 --> 00:54:33,376
"vil totalt endre hørselen din
i forestillingen.

947
00:54:33,477 --> 00:54:36,537
"Du kan høre alt
helt annerledes...

948
00:54:36,647 --> 00:54:38,911
"og det kan være veldig opprørende.

949
00:54:39,016 --> 00:54:42,179
"Nå var jeg en gang i en forestilling
hvor jeg hadde på meg øreklokker...

950
00:54:42,286 --> 00:54:45,949
og jeg kunne ikke høre noe
sa noen."

951
00:54:46,056 --> 00:54:49,753
Og så sa en annen: "Å, du vet,
når jeg bruker en hatt på scenen...

952
00:54:49,860 --> 00:54:51,828
Jeg har en tendens til å besvime."

953
00:54:51,929 --> 00:54:54,864
Jeg mener, de kommentarene
var bare full av fiendtlighet...

954
00:54:54,965 --> 00:54:58,401
fordi, jeg mener, hvis jeg hadde lyttet til de menneskene,
Jeg ville gått ut på scenen...

955
00:54:58,502 --> 00:55:01,300
og jeg ville ikke ha vært i stand til å høre noe,
og jeg ville ha besvimt.

956
00:55:01,405 --> 00:55:03,339
Men fiendtligheten
var helt upassende...

957
00:55:03,440 --> 00:55:05,408
fordi, faktisk,
de menneskene likte meg.

958
00:55:05,509 --> 00:55:08,945
Jeg mener, den fiendtligheten var rettferdig
en følelse det var, vet du...

959
00:55:09,046 --> 00:55:11,879
til overs fra
noe tidligere erfaring.

960
00:55:11,982 --> 00:55:15,349
Fordi liksom
i vår sosiale tilværelse i dag...

961
00:55:15,452 --> 00:55:18,683
det har vi bare lov til
uttrykke følelsene våre, eh...

962
00:55:18,789 --> 00:55:20,916
merkelig og indirekte.

963
00:55:21,025 --> 00:55:23,459
Hvis du uttrykker dem direkte,
alle blir gale.

964
00:55:23,561 --> 00:55:26,724
Vel, uttrykte du følelsene dine
om hva de menneskene sa til deg?

965
00:55:26,830 --> 00:55:30,857
Nei. Jeg mener, jeg visste ikke engang
hva jeg følte før jeg tenkte på det senere.

966
00:55:30,968 --> 00:55:34,335
Og jeg mener, på det meste, vet du,
i en sånn situasjon...

967
00:55:34,438 --> 00:55:36,668
selv om jeg visste hva jeg følte...

968
00:55:36,774 --> 00:55:39,470
Jeg kan si noe,
hvis jeg er skikkelig irritert...

969
00:55:39,577 --> 00:55:43,377
som, eh, "Å, ja.
Vel, det er bare fascinerende...

970
00:55:43,480 --> 00:55:47,177
og, eh, det vil jeg sannsynligvis
besvime i kveld, akkurat som du gjorde."

971
00:55:47,284 --> 00:55:50,151
Jeg gjør akkurat det samme selv.

972
00:55:50,254 --> 00:55:53,553
Vi kan ikke være direkte, så vi ender opp
sier de rareste tingene.

973
00:55:53,657 --> 00:55:56,854
Jeg mener, jeg husker en natt. Det var det
et par uker etter at moren min døde.

974
00:55:56,961 --> 00:55:58,861
Og jeg var i ganske dårlig form.

975
00:55:58,963 --> 00:56:01,090
Og jeg spiste middag med tre
relativt nære venner...

976
00:56:01,198 --> 00:56:03,166
to av dem hadde
Kjenner min mor ganske godt...

977
00:56:03,267 --> 00:56:05,792
og alle tre
hadde kjent meg i årevis.

978
00:56:05,903 --> 00:56:08,701
Du vet at vi gikk gjennom det
hele kvelden uten at jeg kunne...

979
00:56:08,806 --> 00:56:10,740
et øyeblikk,
komme i nærheten av hva -

980
00:56:10,841 --> 00:56:13,036
Ikke det at jeg ville sitte
og ha denne triste kvelden...

981
00:56:13,143 --> 00:56:16,010
der jeg snakket om all denne smerten
som jeg gikk gjennom og alt.

982
00:56:16,113 --> 00:56:17,740
Virkelig, ikke i det hele tatt.

983
00:56:17,848 --> 00:56:20,009
Men det faktum at ingen kunne si...

984
00:56:20,117 --> 00:56:22,950
"Jøss, så synd med moren din"
eller "Hvordan føler du deg?"

985
00:56:23,053 --> 00:56:26,386
Det var akkurat som om ingenting hadde skjedd.
De laget alle disse vitsene og lo.

986
00:56:26,490 --> 00:56:28,458
Jeg ble ganske gal, faktisk.

987
00:56:28,559 --> 00:56:31,084
En av disse personene nevnt
en viss mann som jeg ikke liker så godt...

988
00:56:31,195 --> 00:56:35,063
og jeg begynte å skrike om hvordan
han hadde nettopp blitt funnet i Bronx River...

989
00:56:35,165 --> 00:56:39,295
og penis hadde falt av gonoré,
og alle slags sinnsyke ting.

990
00:56:39,403 --> 00:56:44,067
Og senere, da jeg kom hjem, innså jeg at jeg bare ville
vært desperat etter å bryte gjennom denne isen.

991
00:56:44,174 --> 00:56:45,641
Ja.

992
00:56:45,743 --> 00:56:49,770
Jeg mener, skjønner du, Wally, om du tok med
den situasjonen inn i et tibetansk hjem -

993
00:56:49,880 --> 00:56:52,872
Det ville vært så langt ut. jeg mener,
de ville ikke kunne forstå det.

994
00:56:52,983 --> 00:56:55,417
Det ville rett og slett være-
rett og slett så rart, Wally.

995
00:56:55,519 --> 00:56:59,353
Hvis fire tibetanere kom sammen,
og tragedien hadde akkurat rammet en av dem...

996
00:56:59,456 --> 00:57:04,086
og de brukte hele kvelden på å gå -

997
00:57:04,194 --> 00:57:06,424
jeg mener, du vet,
Tibetanere ville ha sett på det...

998
00:57:06,530 --> 00:57:09,556
og ville trodd det var det
den mest utenkelige oppførselen.

999
00:57:09,667 --> 00:57:11,999
– Men for oss er det vanlig oppførsel.
- Mm-hmm.

1000
00:57:12,102 --> 00:57:15,833
Jeg mener, egentlig - det ville afrikanerne ha
satte sannsynligvis spydene i oss alle fire...

1001
00:57:15,939 --> 00:57:17,873
fordi det ville ha gjort dem gale.

1002
00:57:17,975 --> 00:57:20,500
Det ville de trodd vi var
farlige dyr eller noe sånt.

1003
00:57:20,611 --> 00:57:24,411
- Rett.
– Jeg mener, det er helt unormal oppførsel.

1004
00:57:24,515 --> 00:57:26,642
Er alt i orden, mine herrer?

1005
00:57:26,750 --> 00:57:28,650
- Flott.
- Ja.

1006
00:57:32,823 --> 00:57:35,018
Men det er de
typiske kvelder for oss.

1007
00:57:35,125 --> 00:57:39,255
Jeg mener, vi går på middager og fester
sånn hele tiden.

1008
00:57:39,363 --> 00:57:42,389
Disse kveldene er virkelig
som en slags syke drømmer...

1009
00:57:42,499 --> 00:57:44,967
fordi folk snakker i symboler.

1010
00:57:45,069 --> 00:57:49,301
Alle flyter liksom gjennom
denne tåken av symboler og ubevisste følelser.

1011
00:57:49,406 --> 00:57:51,738
Ingen sier hva de er
virkelig tenker på.

1012
00:57:51,842 --> 00:57:56,836
Da vil folk begynne å lage disse vitsene
som egentlig er en slags hemmelig kode.

1013
00:57:56,947 --> 00:57:59,347
Høyre. Vel, det som ofte skjer
noen av disse kveldene...

1014
00:57:59,450 --> 00:58:03,853
er at disse virkelig sprø små fantasiene
vil bare begynne å bli lekt med, vet du...

1015
00:58:03,954 --> 00:58:07,048
og alle vil snakke med en gang
og på en måte si...

1016
00:58:07,157 --> 00:58:11,025
"Hei, ville det ikke vært flott om Frank Sinatra
og Mrs. Nixon og bla-bla-bla...

1017
00:58:11,128 --> 00:58:13,619
var i en slik og en situasjon?"

1018
00:58:13,731 --> 00:58:17,064
Du vet, alltid med kjente mennesker,
og alltid litt grotesk.

1019
00:58:17,167 --> 00:58:19,795
Eller folk vil snakke om
noe grusomt...

1020
00:58:19,903 --> 00:58:24,363
som - som døden til den jenta
i bilen med Ted Kennedy...

1021
00:58:24,475 --> 00:58:26,909
og det blir de bare
brøler av latter.

1022
00:58:27,010 --> 00:58:29,444
Jeg mener, det er virkelig fantastisk.
Det er bare helt utrolig.

1023
00:58:29,546 --> 00:58:34,643
Det er den eneste måten noe uttrykkes på,
gjennom disse helt vanvittige vitsene.

1024
00:58:34,752 --> 00:58:37,983
Jeg mener, jeg tror det er derfor jeg aldri forstår
hva som skjer på en fest.

1025
00:58:38,088 --> 00:58:41,251
Jeg er alltid helt forvirret.

1026
00:58:41,358 --> 00:58:46,091
Du vet, eh, sa Debby en gang,
etter en av disse New York-kveldene...

1027
00:58:46,196 --> 00:58:48,460
hun trodde hun hadde reist
større avstand...

1028
00:58:48,565 --> 00:58:52,057
bare ved å reise fra hennes opprinnelse
i forstedene til Chicago...

1029
00:58:52,169 --> 00:58:54,103
til den New York-kvelden...

1030
00:58:54,204 --> 00:58:57,230
enn bestemoren hennes hadde reist
på vei...

1031
00:58:57,341 --> 00:58:59,969
fra steppene i Russland
til forstedene til Chicago.

1032
00:59:00,077 --> 00:59:02,375
Jeg tror det er riktig.

1033
00:59:03,547 --> 00:59:06,141
Du vet, det kan det være, Wally,
det er en av grunnene...

1034
00:59:06,250 --> 00:59:08,184
som vi ikke vet
hva skjer...

1035
00:59:08,285 --> 00:59:11,152
er at når vi er der på en fest,
vi er alle for opptatt med å opptre.

1036
00:59:11,255 --> 00:59:12,552
Uh-he.

1037
00:59:12,656 --> 00:59:16,057
Det var en av grunnene
at Grotowski ga opp teatret.

1038
00:59:16,160 --> 00:59:20,290
Han følte bare at folk var i livene deres nå
presterte så bra...

1039
00:59:20,397 --> 00:59:23,059
den forestillingen på teateret
var liksom overflødig...

1040
00:59:23,167 --> 00:59:25,067
og på en måte uanstendig.

1041
00:59:25,169 --> 00:59:27,330
Hehe.

1042
00:59:27,437 --> 00:59:30,167
Er det ikke fantastisk
hvor ofte en lege...

1043
00:59:30,274 --> 00:59:32,970
vil leve opp til våre forventninger
hvordan en lege skal se ut?

1044
00:59:33,076 --> 00:59:36,568
Når du ser en terrorist på TV,
han ser akkurat ut som en terrorist.

1045
00:59:36,680 --> 00:59:39,148
Jeg mener, vi lever i en verden
der fedre...

1046
00:59:39,249 --> 00:59:41,444
eller enslige, eller artister...

1047
00:59:41,552 --> 00:59:43,747
alle prøver å leve opp
til noens fantasi...

1048
00:59:43,854 --> 00:59:47,813
av hvordan en far, eller en enslig person,
eller en kunstner skal se ut og oppføre seg.

1049
00:59:47,925 --> 00:59:50,723
De oppfører seg alle som om de vet nøyaktig hvordan
de burde oppføre seg...

1050
00:59:50,828 --> 00:59:52,728
i hvert eneste øyeblikk...

1051
00:59:52,830 --> 00:59:54,889
og de virker alle helt selvsikre.

1052
00:59:54,998 --> 00:59:57,466
Selvfølgelig, privat folk
er veldig blandet med seg selv.

1053
00:59:57,568 --> 00:59:58,694
Ja.

1054
00:59:58,802 --> 01:00:00,997
De vet ikke hva de skal
gjøre med livene sine.

1055
01:00:01,104 --> 01:00:03,231
- De leser alle disse selvhjelpsbøkene.
- Å, Gud!

1056
01:00:03,340 --> 01:00:05,831
Jeg mener, de bøkene er bare så rørende,
fordi de viser...

1057
01:00:05,943 --> 01:00:08,844
hvor desperat nysgjerrige vi alle er
å vite hvordan alle de andre av oss...

1058
01:00:08,946 --> 01:00:10,914
kommer virkelig videre i livet...

1059
01:00:11,014 --> 01:00:13,710
selv om, ved å opptre
disse rollene hele tiden...

1060
01:00:13,817 --> 01:00:16,809
vi skjuler bare virkeligheten av oss selv
fra alle andre.

1061
01:00:16,920 --> 01:00:19,480
Jeg mener, vi lever i slike
latterlig uvitenhet om hverandre.

1062
01:00:19,590 --> 01:00:21,785
Vi vet vanligvis ikke
ting vi vil vite...

1063
01:00:21,892 --> 01:00:23,860
selv om vår angivelig
nærmeste venner.

1064
01:00:23,961 --> 01:00:25,861
Jeg mener - jeg mener, du vet...

1065
01:00:25,963 --> 01:00:28,454
anta at du går gjennom
et slags helvete i ditt eget liv.

1066
01:00:28,565 --> 01:00:31,932
Vel, du vil gjerne vite om vennene dine
har opplevd lignende ting.

1067
01:00:32,035 --> 01:00:34,003
Men vi tør bare ikke spørre hverandre.

1068
01:00:34,104 --> 01:00:36,504
Nei. Det ville vært som å spørre
vennen din til å droppe rollen sin.

1069
01:00:36,607 --> 01:00:40,008
Jeg mener, vi setter ingen verdi i det hele tatt
på å oppfatte virkeligheten.

1070
01:00:40,110 --> 01:00:43,705
Jeg mener, tvert imot, dette utrolige
vekt som vi alle legger nå...

1071
01:00:43,814 --> 01:00:45,748
på våre såkalte karrierer...

1072
01:00:45,849 --> 01:00:50,479
gjør automatisk oppfattelse av virkeligheten
veldig lav prioritet...

1073
01:00:50,587 --> 01:00:55,217
fordi hvis livet ditt er organisert rundt
prøver å lykkes i en karriere...

1074
01:00:55,325 --> 01:01:00,388
vel, det spiller ingen rolle hva
du oppfatter eller det du opplever.

1075
01:01:00,497 --> 01:01:03,762
Du kan virkelig stenge tankene dine
år fremover, på en måte.

1076
01:01:03,867 --> 01:01:06,802
Du kan liksom
slå på automatpiloten.

1077
01:01:06,904 --> 01:01:10,237
Du vet, akkurat slik din mors lege
hadde på sin automatpilot...

1078
01:01:10,340 --> 01:01:12,535
da han gikk inn
og han så på armen...

1079
01:01:12,643 --> 01:01:15,077
og han mislyktes totalt
å oppfatte noe annet.

1080
01:01:15,178 --> 01:01:19,137
Det stemmer. Vårt- Vårt sinn er rettferdig
fokusert på disse målene og planene...

1081
01:01:19,249 --> 01:01:21,183
som i seg selv
er ikke virkelighet.

1082
01:01:21,285 --> 01:01:24,618
Nei. Mål og planer er ikke -

1083
01:01:24,721 --> 01:01:29,090
Jeg mener, de er - de er fantasier.
De er en del av et drømmeliv.

1084
01:01:29,192 --> 01:01:32,719
Jeg mener, du vet, det er alltid bare
virker så latterlig, liksom...

1085
01:01:32,829 --> 01:01:36,492
som alle må ha
hans lille - hans lille mål i livet.

1086
01:01:36,600 --> 01:01:40,866
Jeg mener, det er så absurd, på en måte, når du
tenk på at det ikke spiller noen rolle hvilken det er.

1087
01:01:40,971 --> 01:01:43,405
Høyre. Og fordi folks
konsentrasjonen er på målene deres...

1088
01:01:43,507 --> 01:01:46,499
i livet deres
de lever bare hvert øyeblikk etter vane.

1089
01:01:46,610 --> 01:01:49,738
Virkelig, som den norske fortellingen
de samme historiene om og om igjen.

1090
01:01:49,846 --> 01:01:52,371
- Mm-hmm.
– Livet blir vanemessig.

1091
01:01:52,482 --> 01:01:54,677
Og det er i dag.

1092
01:01:54,785 --> 01:01:56,810
Jeg mener, veldig få ting skjer nå
som det øyeblikket...

1093
01:01:56,920 --> 01:01:59,684
da Marlon Brando sendte den indiske kvinnen
å ta imot Oscar...

1094
01:01:59,790 --> 01:02:01,690
og alt gikk for fullt.

1095
01:02:01,792 --> 01:02:04,226
Ting bare veldig sjelden
gå løs nå.

1096
01:02:04,328 --> 01:02:07,320
Og hvis du bare opererer etter vane...

1097
01:02:07,431 --> 01:02:10,229
da lever du egentlig ikke.

1098
01:02:10,334 --> 01:02:12,962
Jeg mener, du vet, på sanskrit,
roten til verbet "å være"...

1099
01:02:13,070 --> 01:02:15,334
er det samme som "å vokse"
eller "å få til å vokse."

1100
01:02:15,439 --> 01:02:17,339
Hehe.

1101
01:02:20,811 --> 01:02:22,711
- <i>Kjenner du til Roc?</i>
- Hmm?

1102
01:02:22,813 --> 01:02:24,838
Å, vel.

1103
01:02:24,948 --> 01:02:26,939
Roc var en fantastisk mann.

1104
01:02:27,050 --> 01:02:29,314
Han var en av grunnleggerne
av Findhorn...

1105
01:02:29,419 --> 01:02:33,719
og han var en av Skottlands -vel,
han var Skottlands største matematiker...

1106
01:02:33,824 --> 01:02:36,292
og han var en av århundrets
store matematikere.

1107
01:02:36,393 --> 01:02:41,524
Og han stolte av det faktum
at han ikke hadde noe fantasiliv, ikke noe drømmeliv -

1108
01:02:41,631 --> 01:02:44,259
ingenting å stå å være -
ikke noe imaginært liv -

1109
01:02:44,368 --> 01:02:48,771
ingenting å stå mellom ham
og den direkte oppfatningen av matematikk.

1110
01:02:48,872 --> 01:02:52,831
Og en dag da han var i midten av 50-årene,
han gikk i hagen til Edinburgh...

1111
01:02:52,943 --> 01:02:55,776
og han så en faun.

1112
01:02:55,879 --> 01:02:59,440
Faunen ble veldig overrasket fordi fauner
har alltid vært i stand til å se folk...

1113
01:02:59,549 --> 01:03:02,177
men du vet,
svært få mennesker noen gang ser dem.

1114
01:03:02,285 --> 01:03:04,947
Du vet, eh,
de små imaginære skapningene.

1115
01:03:05,055 --> 01:03:06,955
- Ikke et rådyr.
- Å.

1116
01:03:07,057 --> 01:03:10,322
- Du kaller dem fauner, gjør du ikke?
- Jeg trodde en gyse var en babyhjort.

1117
01:03:10,427 --> 01:03:13,624
Ja, vel, det er en hjort som kalles en fawn,
men disse er som de små bildene...

1118
01:03:13,730 --> 01:03:16,255
- Å! Den typen som Debussy-
- Ja. Høyre.

1119
01:03:16,366 --> 01:03:19,767
Vel, så han ble kjent med faunen,
og han ble kjent med andre fauner...

1120
01:03:19,870 --> 01:03:22,134
og en rekke samtaler begynte...

1121
01:03:22,239 --> 01:03:25,037
og flere og flere fauner ville
komme ut hver ettermiddag for å møte ham.

1122
01:03:25,142 --> 01:03:27,110
Og han ville snakke med faunene.

1123
01:03:27,210 --> 01:03:30,475
Så en dag, etter en stund, når du vet,
de hadde virkelig blitt kjent med ham...

1124
01:03:30,580 --> 01:03:33,048
spurte de ham
hvis han vil møte Pan...

1125
01:03:33,150 --> 01:03:35,243
fordi Pan vil gjerne møte ham.

1126
01:03:35,352 --> 01:03:37,377
Og selvfølgelig,
Pan var redd for å skremme ham...

1127
01:03:37,487 --> 01:03:40,081
fordi han visste
av den kristne misforståelsen...

1128
01:03:40,190 --> 01:03:43,785
som fremstilte Pan som en ond skapning,
som han ikke er.

1129
01:03:43,894 --> 01:03:46,829
Men Roc sa at han ville elske å møte Pan,
og så møttes de...

1130
01:03:46,930 --> 01:03:49,626
og Pan sendte ham indirekte
på vei på reise...

1131
01:03:49,733 --> 01:03:54,033
der han møtte de andre menneskene
som startet Findhorn.

1132
01:03:54,137 --> 01:03:57,231
Men Roc pleide å øve
visse øvelser -

1133
01:03:57,340 --> 01:04:00,434
som, eh, for eksempel,
hvis han var høyrehendt...

1134
01:04:00,544 --> 01:04:02,842
hele i dag ville han gjøre alt
med venstre hånd.

1135
01:04:02,946 --> 01:04:05,676
Hele dagen - spising, skriving,
alt - åpne dører...

1136
01:04:05,782 --> 01:04:08,546
for å bryte levevanene.

1137
01:04:08,652 --> 01:04:11,212
Fordi den store faren,
han følte, for ham...

1138
01:04:11,321 --> 01:04:14,586
skulle falle i transe,
av vane.

1139
01:04:14,691 --> 01:04:19,219
Han hadde en hel serie med veldig enkle
øvelser som han hadde funnet opp...

1140
01:04:19,329 --> 01:04:23,493
bare å beholde
se, føle, huske.

1141
01:04:23,600 --> 01:04:25,534
For du må lære nå.

1142
01:04:25,635 --> 01:04:28,604
Det pleide ikke å være nødvendig,
men i dag må du lære noe...

1143
01:04:28,705 --> 01:04:30,764
som, eh, er du virkelig sulten...

1144
01:04:30,874 --> 01:04:33,934
eller fyller du bare ansiktet ditt -

1145
01:04:34,044 --> 01:04:36,239
For det er det du gjør,
av vane?

1146
01:04:36,346 --> 01:04:38,940
Jeg mener, du har råd til å gjøre det,
så du gjør det...

1147
01:04:39,049 --> 01:04:41,017
enten du er sulten eller ikke.

1148
01:04:41,118 --> 01:04:43,916
Du vet, hvis du går til
det buddhistiske meditasjonssenteret...

1149
01:04:44,020 --> 01:04:46,454
de får deg til å smake
hver bit av maten din...

1150
01:04:46,556 --> 01:04:50,219
så det tar to timer -
det er fryktelig - å spise lunsjen din.

1151
01:04:50,327 --> 01:04:53,728
Men du er bevisst
av smaken på maten din.

1152
01:04:53,830 --> 01:04:57,061
Hvis du bare spiser av vane,
da smaker du ikke på maten...

1153
01:04:57,167 --> 01:05:00,034
og du er ikke klar over virkeligheten
av hva som skjer med deg.

1154
01:05:00,137 --> 01:05:02,196
Du kommer inn i drømmeverdenen igjen.

1155
01:05:02,305 --> 01:05:05,741
Nå, tror du kanskje
vi lever i denne drømmeverdenen...

1156
01:05:05,842 --> 01:05:09,175
fordi vi gjør så mange ting hver dag
som påvirker oss på måter...

1157
01:05:09,279 --> 01:05:12,715
det liksom
vi bare ikke er klar over?

1158
01:05:12,816 --> 01:05:17,116
Jeg mener, du vet, jeg tenkte,
eh, forrige jul...

1159
01:05:17,220 --> 01:05:20,383
Debby og jeg ble gitt
et elektrisk teppe.

1160
01:05:20,490 --> 01:05:25,223
Jeg kan fortelle deg at det er rettferdig
så fantastisk fremskritt...

1161
01:05:25,328 --> 01:05:29,856
over vår gamle livsstil, og det er bare flott.

1162
01:05:29,966 --> 01:05:33,402
Men, eh, det er ganske annerledes
fra å ikke ha et elektrisk teppe...

1163
01:05:33,503 --> 01:05:36,404
og noen ganger lurer jeg litt på,
vel, hva gjør det med meg?

1164
01:05:36,506 --> 01:05:40,067
Jeg mener, jeg føler liksom, eh,
Jeg sover ikke helt på samme måte.

1165
01:05:40,177 --> 01:05:42,077
Nei, det ville du ikke vært.

1166
01:05:42,179 --> 01:05:45,080
Jeg mener, eh, og drømmene mine
er litt forskjellige...

1167
01:05:45,182 --> 01:05:47,980
og jeg føler meg litt annerledes
når jeg står opp om morgenen.

1168
01:05:49,119 --> 01:05:52,577
Jeg ville ikke tatt på meg et elektrisk teppe
for hva som helst.

1169
01:05:52,689 --> 01:05:57,422
For det første ville jeg være bekymret for at jeg kunne få elektrokut.
Nei, jeg stoler ikke på teknologi.

1170
01:05:57,527 --> 01:06:01,122
Men jeg mener, det viktigste, Wally,
er at jeg tror at den slags trøst...

1171
01:06:01,231 --> 01:06:04,359
bare skiller deg fra virkeligheten
på en veldig direkte måte.

1172
01:06:04,467 --> 01:06:07,163
- Du mener -
- Jeg mener, hvis du ikke har det elektriske teppet...

1173
01:06:07,270 --> 01:06:09,966
og leiligheten din er kald
og du må ta på et annet teppe...

1174
01:06:10,073 --> 01:06:13,509
eller gå inn i skapet og stable opp frakker
på toppen av teppene du har...

1175
01:06:13,610 --> 01:06:15,737
vel, da vet du at det er kaldt.

1176
01:06:15,845 --> 01:06:18,109
Og det setter opp en kobling av ting.

1177
01:06:18,215 --> 01:06:21,707
Du har medfølelse for per-
Vel, er personen ved siden av deg kald?

1178
01:06:21,818 --> 01:06:23,945
Finnes det andre mennesker i verden
hvem er kalde?

1179
01:06:24,054 --> 01:06:26,488
For en kald natt!
Jeg liker kulden.

1180
01:06:26,590 --> 01:06:30,026
Herregud, det skjønte jeg aldri.
Jeg vil ikke ha et teppe. Det er gøy å være kald.

1181
01:06:30,126 --> 01:06:33,459
Jeg kan kose meg enda mer mot deg
fordi det er kaldt.

1182
01:06:33,563 --> 01:06:36,123
Alle slags ting oppstår for deg.

1183
01:06:36,233 --> 01:06:39,566
Slå på det elektriske teppet,
og det er som å ta et beroligende middel...

1184
01:06:39,669 --> 01:06:42,137
eller det er som å bli lobotomert
ved å se på TV.

1185
01:06:42,239 --> 01:06:44,207
Jeg tror du kommer inn
drømmeverdenen igjen.

1186
01:06:45,875 --> 01:06:49,003
Jeg mener, hva gjør det med oss, Wally,
bor i et miljø...

1187
01:06:49,112 --> 01:06:53,105
hvor noe så massivt
som årstidene, eller vinteren, eller kalde ...

1188
01:06:53,216 --> 01:06:55,343
påvirker ikke oss på noen måte?

1189
01:06:55,452 --> 01:06:57,420
Jeg mener, vi er tross alt dyr.

1190
01:06:57,520 --> 01:06:59,420
Jeg mener, hva betyr det?

1191
01:06:59,522 --> 01:07:02,616
Jeg tror det betyr det i stedet
å leve under solen...

1192
01:07:02,726 --> 01:07:05,388
og månen og himmelen
og stjernene...

1193
01:07:05,495 --> 01:07:08,293
vi lever i en fantasiverden
av vårt eget lag.

1194
01:07:08,398 --> 01:07:11,731
Ja, men jeg mener, jeg ville aldri
gi opp det elektriske teppet mitt, André.

1195
01:07:11,835 --> 01:07:14,599
Jeg mener, fordi New York
er kaldt om vinteren.

1196
01:07:14,704 --> 01:07:17,901
Jeg mener, leiligheten vår er kald.
Det er et vanskelig miljø.

1197
01:07:18,008 --> 01:07:20,135
Jeg mener, livene våre
er tøffe nok som det er.

1198
01:07:20,243 --> 01:07:23,735
Jeg leter ikke etter måter å bli kvitt
de få tingene som gir lindring og trøst.

1199
01:07:23,847 --> 01:07:26,645
Jeg mener tvert imot,
Jeg ser etter mer komfort...

1200
01:07:26,750 --> 01:07:29,082
fordi, eh, verden er veldig slitende.

1201
01:07:29,185 --> 01:07:31,585
jeg mener, eh,
Jeg prøver å beskytte meg selv...

1202
01:07:31,688 --> 01:07:35,283
fordi det egentlig finnes slike slipemidler
juling som skal unngås overalt hvor du ser.

1203
01:07:35,392 --> 01:07:39,385
Men, Wally, skjønner du ikke
at komfort kan være farlig?

1204
01:07:39,496 --> 01:07:42,693
Jeg mener, du liker å være komfortabel,
og jeg liker å være komfortabel også...

1205
01:07:42,799 --> 01:07:46,257
men trøst kan berolige deg
inn i en farlig ro.

1206
01:07:47,404 --> 01:07:50,373
Jeg mener, min mor visste
en kvinne, Lady Hatfield...

1207
01:07:50,473 --> 01:07:52,566
som var en av de rikeste kvinnene
i verden...

1208
01:07:52,676 --> 01:07:55,941
og hun døde av sult
fordi alt hun ville spise var kylling.

1209
01:07:56,046 --> 01:07:58,844
Jeg mener, hun likte bare kylling, Wally,
og det var alt hun ville spise.

1210
01:07:58,948 --> 01:08:02,008
Og faktisk sultet kroppen hennes,
men hun visste det ikke...

1211
01:08:02,118 --> 01:08:05,713
fordi hun var ganske fornøyd med å spise kyllingen sin,
og så døde hun til slutt.

1212
01:08:05,822 --> 01:08:09,952
Se, jeg tror ærlig talt
at vi alle er som Lady Hatfield nå.

1213
01:08:10,060 --> 01:08:13,996
Vi har det deilig og behagelig
med våre elektriske tepper og vår kylling...

1214
01:08:14,097 --> 01:08:17,965
og i mellomtiden sulter vi fordi
vi er så avskåret fra kontakt med virkeligheten...

1215
01:08:18,068 --> 01:08:21,868
at vi ikke får noen reell næring,
fordi vi ikke ser verden.

1216
01:08:21,971 --> 01:08:23,871
Vi ser ikke oss selv.

1217
01:08:23,973 --> 01:08:26,100
Vi ser ikke hvordan våre handlinger
påvirke andre mennesker.

1218
01:08:26,209 --> 01:08:29,303
Har du lest boken til Martin Buber
<i>Om hasidisme?</i>

1219
01:08:29,412 --> 01:08:31,607
- Nei.
– Vel, her er et syn på livet.

1220
01:08:31,715 --> 01:08:34,650
Jeg mener, han snakker om troen
av de hasidiske jødene...

1221
01:08:34,751 --> 01:08:36,651
at det er ånder lenket
i alt.

1222
01:08:36,753 --> 01:08:39,654
Det er ånder lenket i deg.
Det er ånder lenket i meg.

1223
01:08:39,756 --> 01:08:42,122
Vel, det er ånder lenket
i denne tabellen.

1224
01:08:42,225 --> 01:08:47,128
Og at bønn er handlingen for å frigjøre
disse lenkede embryolignende åndene...

1225
01:08:47,230 --> 01:08:49,255
og at hver eneste handling vi gjør i livet...

1226
01:08:49,366 --> 01:08:52,392
enten det er, eh,
gjør forretninger, eller elsker...

1227
01:08:52,502 --> 01:08:54,470
eller spise middag sammen,
eller hva som helst-

1228
01:08:54,571 --> 01:08:57,165
at hver handling av vår
skal være en bønn...

1229
01:08:57,273 --> 01:08:59,070
et sakrament i verden.

1230
01:08:59,175 --> 01:09:01,735
Tror du vi lever slik?

1231
01:09:01,845 --> 01:09:03,870
Hvorfor tror du
vi lever ikke sånn?

1232
01:09:03,980 --> 01:09:06,972
Jeg tror det er fordi hvis vi tillot oss selv
å se hva vi gjør hver dag...

1233
01:09:07,083 --> 01:09:09,051
vi kan bare synes det er for kvalmende.

1234
01:09:09,152 --> 01:09:11,120
Jeg mener måten vi behandler andre mennesker på.

1235
01:09:11,221 --> 01:09:14,782
Du vet, hver dag, flere ganger om dagen,
Jeg går inn i leilighetsbygget mitt.

1236
01:09:14,891 --> 01:09:18,349
Dørvakten kaller meg Mr. Gregory,
og jeg kaller ham Jimmy.

1237
01:09:18,461 --> 01:09:21,555
Allerede, hva er forskjellen
mellom det...

1238
01:09:21,664 --> 01:09:24,462
og den sørlige plantasjeeieren
hvem har slaver?

1239
01:09:24,567 --> 01:09:27,559
Du skjønner, jeg tror det er en drapshandling
er forpliktet i det øyeblikket...

1240
01:09:27,670 --> 01:09:29,638
når jeg går inn i den bygningen.

1241
01:09:29,739 --> 01:09:33,869
Fordi her er en verdig, intelligent mann -
en mann på min egen alder -

1242
01:09:33,977 --> 01:09:37,572
og når jeg kaller ham Jimmy,
så blir han et barn, og jeg er voksen...

1243
01:09:37,680 --> 01:09:39,944
fordi jeg kan kjøpe meg
inn i bygningen.

1244
01:09:40,049 --> 01:09:42,677
Høyre. Det stemmer.

1245
01:09:42,786 --> 01:09:46,654
Jeg mener, herregud,
da jeg var latinlærer...

1246
01:09:46,756 --> 01:09:48,849
Jeg mener, folk pleide å behandle meg -

1247
01:09:48,958 --> 01:09:51,722
Jeg mener, eh, du vet,
hvis jeg ville gå på fest...

1248
01:09:51,828 --> 01:09:54,695
av profesjonelle eller litterære mennesker ...

1249
01:09:54,798 --> 01:09:58,290
Jeg mener, jeg ble nettopp behandlet, eh,
i ordets fineste forstand...

1250
01:09:58,401 --> 01:10:00,028
eh, som en hund.

1251
01:10:00,136 --> 01:10:02,161
Jeg mener med andre ord,
det var ingen spørsmål...

1252
01:10:02,272 --> 01:10:05,901
av at jeg kan delta på
et likeverdig grunnlag i en samtale med mennesker.

1253
01:10:06,009 --> 01:10:08,443
Jeg mener, du vet, jeg ville av og til
snakke med folk...

1254
01:10:08,545 --> 01:10:11,036
men så, eh,
da de spurte hva jeg gjorde...

1255
01:10:11,147 --> 01:10:13,615
som alltid ville skje
etter omtrent fem minutter...

1256
01:10:13,716 --> 01:10:15,843
eh, du vet, ansiktene deres -

1257
01:10:15,952 --> 01:10:19,683
Selv om de likte samtalen, eller
de flørtet med meg, eller hva det nå var -

1258
01:10:19,789 --> 01:10:23,225
ansiktene deres ville bare ha det uttrykket
akkurat som portcullisen raser ned.

1259
01:10:23,326 --> 01:10:26,693
Du vet, de middelalderportene.
De ville bare gå bort.

1260
01:10:26,796 --> 01:10:30,129
Jeg mener, jeg levde bokstavelig talt som en hund.

1261
01:10:30,233 --> 01:10:33,760
Og jeg mener, eh, da Debby var
jobber som sekretær, vet du...

1262
01:10:33,870 --> 01:10:37,431
hvis hun ville fortelle folk hva hun gjorde,
de ville bare bli gale.

1263
01:10:37,540 --> 01:10:39,838
Jeg mener, det ville være rettferdig
som om hun hadde sagt, eh...

1264
01:10:39,943 --> 01:10:44,744
«Å, vel, jeg har sonet en livstidsdom
nylig, eh, for barnedrap."

1265
01:10:45,982 --> 01:10:49,941
Jeg mener, herregud, du vet, når du snakker
om våre holdninger til andre mennesker...

1266
01:10:51,321 --> 01:10:53,289
Jeg mener, jeg tenker på meg selv...

1267
01:10:53,389 --> 01:10:57,348
som bare en veldig anstendig,
bra person, vet du...

1268
01:10:57,460 --> 01:10:59,792
bare fordi jeg tenker
Jeg er rimelig vennlig...

1269
01:10:59,896 --> 01:11:02,126
til folk flest
Jeg møter tilfeldigvis hver dag.

1270
01:11:02,232 --> 01:11:04,894
Jeg mener, jeg tror virkelig
av meg selv ganske selvtilfreds.

1271
01:11:05,001 --> 01:11:08,095
Jeg synes bare jeg er en helt grei fyr,
eh, du vet...

1272
01:11:08,204 --> 01:11:11,264
så lenge jeg tenker på verden
som består av, du vet...

1273
01:11:11,374 --> 01:11:14,138
bare den lille kretsen av folket
som jeg kjenner som venner...

1274
01:11:14,244 --> 01:11:17,236
eller de få menneskene vi kjenner
i denne lille verdenen av våre små hobbyer -

1275
01:11:17,347 --> 01:11:19,247
teateret eller hva det nå er.

1276
01:11:19,349 --> 01:11:22,375
Og jeg er egentlig ganske selvfornøyd.
Jeg er bare ganske fornøyd med meg selv.

1277
01:11:22,485 --> 01:11:24,612
Jeg har bare ingen klage på meg selv.

1278
01:11:24,721 --> 01:11:26,689
Jeg mener, du vet, la oss innse det.

1279
01:11:26,789 --> 01:11:30,555
Jeg mener, det er en helt enorm verden
der ute som jeg bare aldri tenker på.

1280
01:11:30,660 --> 01:11:34,892
Jeg tar absolutt ikke ansvar
for hvordan jeg har levd i den verden.

1281
01:11:34,998 --> 01:11:37,796
Jeg mener, du vet, hvis jeg faktisk var det
på en måte å konfrontere faktum...

1282
01:11:37,901 --> 01:11:40,028
at jeg på en måte deler denne scenen...

1283
01:11:40,136 --> 01:11:42,627
med-med-med denne sultende personen
i Afrika et sted...

1284
01:11:42,739 --> 01:11:45,230
vel, jeg ville ikke følt meg så bra
om meg selv.

1285
01:11:45,341 --> 01:11:50,040
Så naturlig nok bare - jeg bare sletter alle disse
folk rett utenfor min oppfatning.

1286
01:11:50,146 --> 01:11:53,240
Så selvfølgelig -
selvfølgelig ignorer jeg...

1287
01:11:53,349 --> 01:11:56,682
en hel del av den virkelige verden.

1288
01:11:56,853 --> 01:11:59,287
Men ærlig talt, du vet...

1289
01:11:59,389 --> 01:12:03,689
når jeg skriver et teaterstykke, er det på en måte en av tingene
Jeg tror jeg prøver å gjøre...

1290
01:12:03,793 --> 01:12:06,990
er jeg prøver å oppdra meg selv
mot noen små biter av virkeligheten...

1291
01:12:07,096 --> 01:12:10,122
og jeg prøver å dele det, eh,
med et publikum.

1292
01:12:11,634 --> 01:12:14,535
jeg mener - jeg mener,
selvfølgelig vet vi alle, eh...

1293
01:12:14,637 --> 01:12:17,162
teateret er, eh,
i forferdelig form i dag.

1294
01:12:17,273 --> 01:12:21,642
Jeg mener, eh - jeg mener, i hvert fall for noen år siden
folk som virkelig brydde seg om teatret...

1295
01:12:21,744 --> 01:12:24,042
pleide å si: "Teatret er dødt."

1296
01:12:24,147 --> 01:12:27,048
Og nå er alle redefinert
teateret på en så triviell måte...

1297
01:12:27,150 --> 01:12:29,084
det, jeg mener - jeg mener, Gud...

1298
01:12:29,185 --> 01:12:33,349
Jeg kjenner folk som er involvert i
teatret som går for å se ting nå som -

1299
01:12:33,456 --> 01:12:35,788
Jeg mener, for noen år siden
de samme menneskene...

1300
01:12:35,892 --> 01:12:38,759
ville bare blitt flau
å ha sett noen av disse skuespillene.

1301
01:12:38,861 --> 01:12:41,386
Jeg mener, de ville bare ha krympet,
du vet, bare i skrekk...

1302
01:12:41,497 --> 01:12:43,692
på overfladiskheten til disse tingene.

1303
01:12:43,800 --> 01:12:46,360
Men nå sier de:
"Å, det var ganske bra."

1304
01:12:46,469 --> 01:12:48,437
Det er bare utrolig.

1305
01:12:48,538 --> 01:12:51,666
Og jeg finner egentlig bare den holdningen
uutholdelig...

1306
01:12:51,774 --> 01:12:55,540
fordi jeg virkelig tror på teater
kan gjøre noe veldig viktig.

1307
01:12:55,645 --> 01:13:00,514
Jeg mener, jeg tror teateret kan hjelpe
bringe mennesker i kontakt med virkeligheten.

1308
01:13:00,617 --> 01:13:05,247
Nå, nå føler du kanskje ikke det i det hele tatt.
Du kan bare finne det helt absurd.

1309
01:13:06,656 --> 01:13:09,591
Ja, men Wally,
ser du ikke dilemmaet?

1310
01:13:09,692 --> 01:13:13,651
Du tar ikke hensyn
perioden vi lever i.

1311
01:13:13,763 --> 01:13:15,924
Jeg mener, selvfølgelig er det det
teateret burde gjøre.

1312
01:13:16,032 --> 01:13:17,966
Jeg mener, jeg har alltid følt det.

1313
01:13:18,067 --> 01:13:21,434
Du vet, da jeg var en ung regissør,
og jeg regisserte <i>Bacchae</i> på Yale...

1314
01:13:21,537 --> 01:13:24,802
min impuls, når Pentheus har vært
drept av moren og Furies...

1315
01:13:24,907 --> 01:13:27,501
og de trekker treet tilbake,
og de binder ham til treet...

1316
01:13:27,610 --> 01:13:30,841
og kaster ham opp i luften, og han flyr
gjennom verdensrommet og han er drept...

1317
01:13:30,947 --> 01:13:33,916
og de river ham i filler
og jeg antar å kutte hodet av ham -

1318
01:13:34,017 --> 01:13:37,646
impulsen min var at tingen å gjøre var
å få et hode fra likhuset i New Haven...

1319
01:13:37,754 --> 01:13:39,722
og gi det rundt publikum.

1320
01:13:39,822 --> 01:13:42,655
Nå ville jeg ha Agawe
å bringe på et ekte hode...

1321
01:13:42,759 --> 01:13:45,227
og at dette hodet skal være
gikk rundt publikum...

1322
01:13:45,328 --> 01:13:48,923
slik at folk på en eller annen måte skjønte det
at disse tingene var ekte, ser du?

1323
01:13:49,032 --> 01:13:51,557
At det var ekte greier.

1324
01:13:51,668 --> 01:13:55,399
Nå spiller skuespillerinnen Agawe
nektet absolutt å gjøre det.

1325
01:13:55,505 --> 01:13:57,564
Du vet, Gordon Craig
pleide å snakke om...

1326
01:13:57,674 --> 01:14:01,838
hvorfor er det gull eller sølv i kirkene
eller noe - de store katedralene -

1327
01:14:01,944 --> 01:14:05,471
når skuespillere kunne ha på seg
gull og sølv?

1328
01:14:05,581 --> 01:14:09,278
Og jeg mener folk som så Eleonora Duse
i de siste par årene av hennes liv, Wally-

1329
01:14:09,385 --> 01:14:12,752
folk sa at det var sånn
se lys på scenen, eller tåke...

1330
01:14:12,855 --> 01:14:14,823
eller essensen av noe.

1331
01:14:14,924 --> 01:14:17,552
Jeg mener, når du tenker
om Bertolt Brecht -

1332
01:14:17,660 --> 01:14:20,788
Han skapte på en eller annen måte et teater
der folk kunne observere...

1333
01:14:20,897 --> 01:14:23,092
det var utrolig underholdende
og spennende...

1334
01:14:23,199 --> 01:14:26,225
men der spenningen
overveldet deg ikke.

1335
01:14:26,335 --> 01:14:30,601
Han tillot deg på en eller annen måte avstanden
mellom stykket og deg selv...

1336
01:14:30,707 --> 01:14:33,574
som faktisk to mennesker trenger
for å leve sammen.

1337
01:14:33,676 --> 01:14:37,703
Du vet, spørsmålet er om
teatret kan nå gjøre for et publikum...

1338
01:14:37,814 --> 01:14:41,181
hva Brecht prøvde å gjøre
eller hva Craig eller Duse prøvde å gjøre.

1339
01:14:41,284 --> 01:14:43,184
Kan den gjøre det nå?

1340
01:14:43,286 --> 01:14:46,619
For, skjønner du, jeg tror det
folk i dag sover så dypt...

1341
01:14:46,723 --> 01:14:49,351
det med mindre, du vet, du legger på deg
slike overfladiske skuespill...

1342
01:14:49,459 --> 01:14:51,689
som bare hjelper publikum
å sove mer komfortabelt...

1343
01:14:51,794 --> 01:14:54,558
det er veldig vanskelig å vite
hva du skal gjøre i teateret.

1344
01:14:56,666 --> 01:15:01,262
Fordi, skjønner du, jeg tror at hvis du
sette opp seriøse, moderne skuespill...

1345
01:15:01,370 --> 01:15:03,270
av forfattere som deg selv...

1346
01:15:03,372 --> 01:15:06,034
du er kanskje bare med på å dø
publikum på en annen måte.

1347
01:15:06,142 --> 01:15:08,702
Hva mener du?

1348
01:15:08,811 --> 01:15:10,836
Vel, jeg mener, Wally...

1349
01:15:10,947 --> 01:15:14,280
hvordan påvirker det et publikum
å sette opp et av disse skuespillene...

1350
01:15:14,383 --> 01:15:17,352
der du viser at folk
er helt isolert nå...

1351
01:15:17,453 --> 01:15:20,650
og de kan ikke nå hverandre,
og deres liv er desperate?

1352
01:15:20,757 --> 01:15:24,124
Eller hvordan påvirker det dem å se et teaterstykke
som viser at vår verden...

1353
01:15:24,227 --> 01:15:28,391
er full av ingenting annet enn sjokkerende
seksuelle hendelser, terror og vold?

1354
01:15:28,498 --> 01:15:30,762
Hjelper det å våkne
et sovende publikum?

1355
01:15:30,867 --> 01:15:33,995
Se, jeg tror ikke det,
fordi jeg tror det er veldig sannsynlig...

1356
01:15:34,103 --> 01:15:37,129
det bildet av verden som du er
viser dem i et slikt skuespill...

1357
01:15:37,240 --> 01:15:40,266
er akkurat bildet av verden
de har allerede.

1358
01:15:40,376 --> 01:15:43,174
Jeg mener, du vet, de vet
deres egne liv og forhold...

1359
01:15:43,279 --> 01:15:45,247
er vanskelige og smertefulle.

1360
01:15:45,348 --> 01:15:47,509
Og hvis de ser på kveldsnyhetene
på tv...

1361
01:15:47,617 --> 01:15:50,745
vel, det er det de ser
er et skremmende, kaotisk univers...

1362
01:15:50,853 --> 01:15:54,880
full av voldtekter og drap
og hender avskåret av t-banevogner...

1363
01:15:54,991 --> 01:15:58,518
og barn som presser foreldrene sine
ut av vinduene.

1364
01:15:58,628 --> 01:16:01,893
Så stykket forteller dem det
deres inntrykk av verden er riktig...

1365
01:16:01,998 --> 01:16:03,966
og at det absolutt ikke er noen vei utenom.

1366
01:16:04,066 --> 01:16:05,966
Det er ingenting de kan gjøre.

1367
01:16:06,068 --> 01:16:09,003
Og de ender opp med å føle
passiv og impotent.

1368
01:16:09,105 --> 01:16:11,573
Jeg mener, se-se, på noe
som den dåpen...

1369
01:16:11,674 --> 01:16:13,972
som gruppen min arrangerte for meg
i skogen i Polen.

1370
01:16:14,076 --> 01:16:17,068
Vel, det var et eksempel på noe
som virkelig hadde alle elementene til teater.

1371
01:16:17,180 --> 01:16:20,343
Det ble jobbet nøye med.
Det ble tenkt nøye gjennom.

1372
01:16:20,449 --> 01:16:22,815
Det ble gjort med
utsøkt smak og magi.

1373
01:16:22,919 --> 01:16:25,046
Og de har faktisk skapt noe...

1374
01:16:25,154 --> 01:16:28,885
som i dette tilfellet på en måte var
bare for et publikum på én - bare for meg.

1375
01:16:28,991 --> 01:16:32,859
Men de skapte noe
som hadde ritualer, kjærlighet, overraskelse...

1376
01:16:32,962 --> 01:16:34,930
oppsigelse,
begynnelse, midt og slutt...

1377
01:16:35,031 --> 01:16:38,296
og var en utrolig vakker
teaterstykke.

1378
01:16:38,401 --> 01:16:40,596
Og effekten det hadde
på sitt publikum - på meg -

1379
01:16:40,703 --> 01:16:43,001
var på en eller annen måte helt positiv.

1380
01:16:43,105 --> 01:16:45,573
Det gjorde meg ikke død.
Det brakte meg til live.

1381
01:16:48,477 --> 01:16:50,741
Ja, men jeg mener, sier du
at det er umulig -

1382
01:16:50,847 --> 01:16:54,977
Jeg mener, eh - jeg mener -
Jeg mener, eh, er det ikke litt opprørende...

1383
01:16:55,084 --> 01:16:58,884
å komme til den konklusjon at det er
ingen måte å vekke folk lenger...

1384
01:16:58,988 --> 01:17:03,288
bortsett fra å involvere dem på en eller annen måte
av en merkelig, eh, dåp i Polen...

1385
01:17:03,392 --> 01:17:05,952
eller en slags merkelig opplevelse
på toppen av Mount Everest?

1386
01:17:06,062 --> 01:17:10,431
Jeg mener, eh, fordi, eh,
du vet at det forferdelige er...

1387
01:17:10,533 --> 01:17:12,728
hvis du virkelig sier at det er nødvendig...

1388
01:17:12,835 --> 01:17:15,360
å ta med alle til Everest...

1389
01:17:15,471 --> 01:17:19,464
det er veldig tøft, for alle
kan ikke tas med til Everest.

1390
01:17:19,575 --> 01:17:22,772
Jeg mener, det må ha vært perioder i historien
når det hadde vært mulig...

1391
01:17:22,879 --> 01:17:25,814
for å redde pasienten
gjennom mindre drastiske tiltak.

1392
01:17:25,915 --> 01:17:28,509
Jeg mener, det må ha vært perioder
når for å gi folk...

1393
01:17:28,618 --> 01:17:30,586
en sterk eller meningsfull opplevelse...

1394
01:17:30,686 --> 01:17:33,655
du trenger faktisk ikke
ta dem til Everest.

1395
01:17:33,756 --> 01:17:36,054
Men det gjør du nå.
På en eller annen måte gjør du det nå.

1396
01:17:36,158 --> 01:17:38,956
Du vet, det var en gang du
kunne for eksempel bare ha skrevet...

1397
01:17:39,061 --> 01:17:42,462
Jeg vet ikke,
eh, <i>Sense and Sensibility</i> av Jane Austen.

1398
01:17:42,565 --> 01:17:46,194
Og jeg er sikker på at de som leste den hadde det
en ganske sterk opplevelse. Jeg er sikker på at de gjorde det.

1399
01:17:46,302 --> 01:17:48,964
Jeg mener, greit, nå sier du det
at folk i dag ikke ville fått det.

1400
01:17:49,071 --> 01:17:52,700
Kanskje det er sant. Men jeg mener, er det ikke
noen form for skrift eller noen form for et skuespill-

1401
01:17:52,808 --> 01:17:55,276
Jeg mener, er det ikke fortsatt legitimt
for forfattere...

1402
01:17:55,378 --> 01:17:58,643
å prøve å skildre virkeligheten
slik at folk kan se det?

1403
01:17:58,748 --> 01:18:02,809
Jeg mener egentlig, fortell meg hvorfor vi gjør det
krever en tur til Mount Everest...

1404
01:18:02,919 --> 01:18:05,217
for å kunne oppfatte
ett øyeblikk av virkeligheten?

1405
01:18:05,321 --> 01:18:08,119
Jeg mener - jeg mener, er Mount Everest
mer ekte enn New York?

1406
01:18:08,224 --> 01:18:10,249
Jeg mener, er ikke New York ekte?

1407
01:18:10,359 --> 01:18:14,455
Jeg mener, du skjønner, jeg tror hvis du
kan bli fullstendig klar over...

1408
01:18:14,563 --> 01:18:18,021
av det som fantes i sigarbutikken
naboen til denne restauranten ...

1409
01:18:18,134 --> 01:18:20,102
Jeg tror det ville bare
blåse ut hjernen din.

1410
01:18:20,202 --> 01:18:22,693
Jeg mener - jeg mener, er det ikke
like mye virkelighet å oppfatte...

1411
01:18:22,805 --> 01:18:24,773
i en sigarbutikk
som det er på Mount Everest?

1412
01:18:24,874 --> 01:18:26,466
Jeg mener, hva synes du?

1413
01:18:26,575 --> 01:18:29,237
Jeg tror at det ikke bare er ingenting
mer ekte om Mount Everest...

1414
01:18:29,345 --> 01:18:31,370
Jeg tror det ikke er noe så annerledes,
på en bestemt måte.

1415
01:18:31,480 --> 01:18:33,971
Jeg mener, fordi virkeligheten
er ensartet på en måte...

1416
01:18:34,083 --> 01:18:36,051
slik at hvis din-
hvis dine oppfatninger er -

1417
01:18:36,152 --> 01:18:38,950
Jeg mener, hvis din egen mekanisme
fungerer som det skal...

1418
01:18:39,055 --> 01:18:42,354
det ville blitt irrelevant å gå
til Mount Everest, og på en måte absurd...

1419
01:18:42,458 --> 01:18:45,256
fordi jeg mener - det bare -
Jeg mener, selvfølgelig, på et eller annet nivå, jeg mener...

1420
01:18:45,361 --> 01:18:48,956
det er tydeligvis veldig forskjellig
fra en sigarbutikk på 7th Avenue.

1421
01:18:49,065 --> 01:18:52,262
- Men jeg mener -
- Vel, jeg er enig med deg, Wally.

1422
01:18:52,368 --> 01:18:55,030
Men problemet er at folk
kan ikke se sigarbutikken nå.

1423
01:18:55,137 --> 01:18:57,605
Jeg mener, ting påvirker ikke folk
slik de pleide.

1424
01:18:57,707 --> 01:19:00,107
Jeg mener, det kan godt være det
at 10 år fra nå...

1425
01:19:00,209 --> 01:19:02,939
folk vil betale $10 000 i kontanter
å bli kastrert...

1426
01:19:03,045 --> 01:19:05,673
bare for å bli påvirket av noe.

1427
01:19:07,283 --> 01:19:10,377
Vel, hvorfor-hvorfor tror du det er det?
Jeg mener, hvorfor er det det?

1428
01:19:10,486 --> 01:19:14,946
Jeg mener, er det bare fordi folk
er de late i dag, eller kjeder de seg?

1429
01:19:15,057 --> 01:19:18,151
Jeg mener, er vi bare
som kjedelige, bortskjemte barn...

1430
01:19:18,260 --> 01:19:20,751
som nettopp har løyet
i badekaret hele dagen...

1431
01:19:20,863 --> 01:19:23,161
bare leke med plastanden deres...

1432
01:19:23,265 --> 01:19:26,632
og nå tenker de bare,
"Vel, hva kan jeg gjøre?"

1433
01:19:28,204 --> 01:19:30,968
Ok. Ja. Vi kjeder oss.

1434
01:19:31,040 --> 01:19:33,008
Vi er alle lei nå.

1435
01:19:33,109 --> 01:19:35,304
Men har det gått opp for deg, Wally,
at prosessen...

1436
01:19:35,411 --> 01:19:37,902
som skaper denne kjedsomheten
som vi ser i verden nå...

1437
01:19:38,014 --> 01:19:42,383
kan godt være en selvforevigende,
ubevisst form for hjernevask...

1438
01:19:42,485 --> 01:19:45,716
skapt av en totalitær verdensregjering
basert på penger...

1439
01:19:45,821 --> 01:19:48,449
og at alt dette er mye farligere
enn man tror...

1440
01:19:48,557 --> 01:19:51,390
og det er ikke bare et spørsmål
av individuell overlevelse, Wally...

1441
01:19:51,494 --> 01:19:53,894
men at noen som kjeder seg
sover...

1442
01:19:53,996 --> 01:19:57,124
og noen som sover
vil ikke si nei?

1443
01:19:57,233 --> 01:20:00,031
Se, jeg fortsetter å møte disse menneskene -
Jeg mener, eh, for bare noen dager siden...

1444
01:20:00,136 --> 01:20:02,070
Jeg møtte denne mannen som jeg beundrer veldig.

1445
01:20:02,171 --> 01:20:04,469
Han er en svensk fysiker.
Gustav Björnstrand.

1446
01:20:04,573 --> 01:20:07,098
Og han fortalte meg at han
ser ikke på TV lenger...

1447
01:20:07,209 --> 01:20:10,110
han leser ikke aviser,
og han leser ikke blader.

1448
01:20:10,212 --> 01:20:12,476
Han er helt
kuttet dem ut av livet hans...

1449
01:20:12,581 --> 01:20:17,041
fordi han virkelig føler at vi lever
i et slags orwellsk mareritt nå...

1450
01:20:17,153 --> 01:20:21,180
og at alt du hører nå
bidrar til å gjøre deg til en robot.

1451
01:20:22,291 --> 01:20:25,920
Og da jeg var på Findhorn, møtte jeg
denne ekstraordinære engelske treeksperten...

1452
01:20:26,028 --> 01:20:28,121
som hadde viet sitt liv
for å redde trær.

1453
01:20:28,230 --> 01:20:30,596
Kom akkurat tilbake fra Washington,
lobbyvirksomhet for å redde redwoods.

1454
01:20:30,699 --> 01:20:33,532
Han er 84 år gammel,
og han reiser alltid med ryggsekk...

1455
01:20:33,636 --> 01:20:35,604
fordi han vet aldri
hvor han skal være i morgen.

1456
01:20:35,704 --> 01:20:38,696
Og da jeg møtte ham på Findhorn,
sa han til meg: "Hvor er du fra?"

1457
01:20:38,808 --> 01:20:41,834
Jeg sa, "New York." Han sa: "Ah, New York.
Ja, det er et veldig interessant sted.

1458
01:20:41,944 --> 01:20:45,846
Kjenner du mange New Yorkere som holder
snakker om det faktum at de vil forlate,
men aldri gjøre?"

1459
01:20:45,948 --> 01:20:48,576
Og jeg sa: "Å, ja." Og han sa,
"Hvorfor tror du de ikke drar?"

1460
01:20:48,684 --> 01:20:52,552
Jeg ga ham forskjellige banale teorier.
Han sa: "Å, jeg tror ikke det er sånn i det hele tatt."

1461
01:20:52,655 --> 01:20:57,217
Han sa: "Jeg tror at New York er det nye
modell for den nye konsentrasjonsleiren...

1462
01:20:57,326 --> 01:20:59,760
"hvor leiren er bygget
av de innsatte selv...

1463
01:20:59,862 --> 01:21:03,423
"og de innsatte er vaktene, og de
ha denne stoltheten over denne tingen de har bygget.

1464
01:21:03,532 --> 01:21:05,432
"De har bygget sitt eget fengsel.

1465
01:21:05,534 --> 01:21:07,525
"Og så de eksisterer
i en tilstand av schizofreni...

1466
01:21:07,636 --> 01:21:09,536
«hvor de begge er vakter
og fanger.

1467
01:21:09,638 --> 01:21:13,005
"Og som et resultat har de ikke lenger -
etter å ha blitt lobotomert -

1468
01:21:13,109 --> 01:21:15,475
"kapasiteten til å forlate
fengselet de har laget...

1469
01:21:15,578 --> 01:21:18,445
eller til og med å se det som et fengsel."

1470
01:21:18,547 --> 01:21:21,744
Og så gikk han i lommen,
og han tok ut et frø til et tre...

1471
01:21:21,851 --> 01:21:23,785
og han sa: Dette er et furutre.

1472
01:21:23,886 --> 01:21:27,481
Han la den i hånden min og sa:
"Røm før det er for sent."

1473
01:21:28,757 --> 01:21:31,419
Se, faktisk,
i to-tre år nå...

1474
01:21:31,527 --> 01:21:35,793
Chiquita og jeg har hatt dette veldig ubehagelig
føler at vi virkelig burde komme oss ut.

1475
01:21:35,898 --> 01:21:38,662
Vi føler oss virkelig som jøder i Tyskland
på slutten av 30-tallet.

1476
01:21:38,767 --> 01:21:40,667
Kom deg ut herfra.

1477
01:21:40,769 --> 01:21:42,828
Selvfølgelig er problemet
hvor du skal dra.

1478
01:21:42,938 --> 01:21:47,739
For det virker ganske åpenbart at
hele verden går i samme retning.

1479
01:21:49,812 --> 01:21:53,077
Se, jeg tror det er fullt mulig
at 1960-tallet...

1480
01:21:53,182 --> 01:21:57,881
representerte det siste utbruddet av mennesket
før han ble slukket...

1481
01:21:57,987 --> 01:22:00,649
og at dette er begynnelsen
av resten av fremtiden, nå...

1482
01:22:00,756 --> 01:22:04,817
og at det fra nå av bare vil være det
alle disse robotene som går rundt...

1483
01:22:04,927 --> 01:22:07,225
føler ingenting, tenker ingenting.

1484
01:22:07,329 --> 01:22:10,264
Og det vil nesten ikke være noen igjen
for å minne dem på...

1485
01:22:10,366 --> 01:22:13,631
at det en gang fantes en art
kalt et menneske...

1486
01:22:13,736 --> 01:22:15,704
med følelser og tanker...

1487
01:22:15,804 --> 01:22:18,637
og den historien og minnet
blir akkurat nå slettet...

1488
01:22:18,741 --> 01:22:21,642
og snart ingen
vil virkelig huske...

1489
01:22:21,744 --> 01:22:23,939
at det fantes liv på planeten.

1490
01:22:25,614 --> 01:22:30,051
Nå føler Björnstrand selvsagt
at det nesten ikke er noe håp...

1491
01:22:30,152 --> 01:22:33,519
og det er vi sannsynligvis
går tilbake til en veldig vill...

1492
01:22:33,622 --> 01:22:36,648
lovløs, skremmende periode.

1493
01:22:36,759 --> 01:22:39,193
Findhorn-folk
ser det litt annerledes.

1494
01:22:39,295 --> 01:22:42,128
De føler at det vil være det
disse lyslommene...

1495
01:22:42,231 --> 01:22:44,290
springer opp
i forskjellige deler av verden...

1496
01:22:44,400 --> 01:22:48,700
og at disse på en måte vil være
usynlige planeter på denne planeten...

1497
01:22:48,804 --> 01:22:51,295
og det som vi, eller verden,
bli kaldere...

1498
01:22:51,407 --> 01:22:55,002
vi kan ta usynlige romreiser
til disse forskjellige planetene...

1499
01:22:55,110 --> 01:22:58,546
fylle drivstoff for det vi skal gjøre
på selve planeten...

1500
01:22:58,647 --> 01:23:00,945
og kom tilbake.

1501
01:23:01,050 --> 01:23:03,917
Og det er følelsen deres
det må være sentre nå...

1502
01:23:04,019 --> 01:23:08,319
hvor folk kan komme og rekonstruere
en ny fremtid for verden.

1503
01:23:08,424 --> 01:23:10,392
Og når jeg snakket
til Gustav Björnstrand...

1504
01:23:10,492 --> 01:23:13,723
han sa at faktisk disse sentrene
vokser opp overalt nå...

1505
01:23:13,829 --> 01:23:16,821
og at det de prøver å gjøre,
det var det Findhorn prøvde å gjøre...

1506
01:23:16,932 --> 01:23:19,127
og på en måte det jeg prøvde å gjøre -

1507
01:23:19,235 --> 01:23:21,567
jeg mener,
disse tingene kan ikke gis navn...

1508
01:23:21,670 --> 01:23:25,868
men på en måte er dette alle forsøk
på å lage en ny type skole...

1509
01:23:25,975 --> 01:23:28,170
eller en ny type kloster.

1510
01:23:28,277 --> 01:23:30,745
Og Björnstrand snakker om
begrepet "reserver" -

1511
01:23:30,846 --> 01:23:33,610
øyer av trygghet hvor historien
kan huskes...

1512
01:23:33,716 --> 01:23:36,276
og mennesket
kan fortsette å fungere...

1513
01:23:36,385 --> 01:23:40,014
for å opprettholde arten
gjennom en mørk tid.

1514
01:23:42,124 --> 01:23:44,456
Vi snakker med andre ord
om en undergrunn...

1515
01:23:44,560 --> 01:23:47,188
som eksisterte på en annen måte
under den mørke middelalderen...

1516
01:23:47,296 --> 01:23:49,992
blant de mystiske ordenene
av kirken.

1517
01:23:50,099 --> 01:23:52,192
Og hensikten med denne undergrunnen...

1518
01:23:52,301 --> 01:23:57,466
er å finne ut hvordan man kan bevare
lyset, livet, kulturen...

1519
01:23:57,573 --> 01:24:01,009
hvordan holde ting i live.

1520
01:24:01,110 --> 01:24:04,011
Du skjønner, jeg fortsetter å tenke
det vi trenger...

1521
01:24:04,113 --> 01:24:06,911
er et nytt språk -

1522
01:24:07,016 --> 01:24:09,143
et hjertespråk...

1523
01:24:09,251 --> 01:24:13,187
et språk, som i den polske skogen,
der språket ikke var nødvendig.

1524
01:24:13,289 --> 01:24:18,226
Et slags språk mellom mennesker
det er en ny type poesi...

1525
01:24:18,327 --> 01:24:22,855
det er poesien til den dansende bien
som forteller oss hvor honningen er.

1526
01:24:22,965 --> 01:24:26,025
Og det tror jeg i rekkefølge
å lage det språket...

1527
01:24:26,135 --> 01:24:29,627
du må lære deg hvordan
du kan gå gjennom et glass...

1528
01:24:29,738 --> 01:24:31,706
inn i en annen type oppfatning...

1529
01:24:31,807 --> 01:24:36,710
hvor du har den sansen
å være forent med alle ting...

1530
01:24:36,812 --> 01:24:40,009
og plutselig forstår du alt.

1531
01:24:49,158 --> 01:24:51,422
Er du klar for litt dessert?

1532
01:24:51,527 --> 01:24:53,654
Jeg tror jeg bare tar en espresso.
Takk.

1533
01:24:53,762 --> 01:24:57,698
- Veldig bra.
- Jeg skal - jeg skal også ha en. Takk.

1534
01:24:57,800 --> 01:25:01,099
Og -Og, eh, kunne jeg også
har du en amaretto?

1535
01:25:01,203 --> 01:25:03,831
Absolutt, sir.

1536
01:25:03,939 --> 01:25:06,032
Takk.

1537
01:25:06,141 --> 01:25:10,407
Du skjønner, Wally, det er dette utrolig
bygning som de bygde på Findhorn.

1538
01:25:10,512 --> 01:25:13,106
Og mannen som designet det
hadde aldri designet noe i sitt liv.

1539
01:25:13,215 --> 01:25:15,149
Han skrev barnebøker.

1540
01:25:15,250 --> 01:25:18,413
Og noen ville at det skulle være det
en slags meditasjonssal...

1541
01:25:18,520 --> 01:25:20,920
og andre ville ha det
en slags forelesningssal.

1542
01:25:21,023 --> 01:25:25,084
Men den psykiske delen av fellesskapet
ønsket at den skulle tjene en annen funksjon også...

1543
01:25:25,194 --> 01:25:28,789
fordi de ønsket at det skulle være en slags
av romskip som om natten kan reise seg...

1544
01:25:28,897 --> 01:25:31,661
og la UFO-ene få vite at dette
var et trygt sted å lande...

1545
01:25:31,767 --> 01:25:33,735
og at de ville finne venner der.

1546
01:25:33,836 --> 01:25:37,602
Så problemet var -
fordi den trengte en massiv type tak-

1547
01:25:37,706 --> 01:25:40,766
var hvordan man har et tak
som ville bli værende på bygningen...

1548
01:25:40,876 --> 01:25:44,312
men samtidig kunne fly opp
om natten og møte de flygende tallerkenene.

1549
01:25:44,413 --> 01:25:47,143
Altså arkitekten
mediterte og mediterte...

1550
01:25:47,249 --> 01:25:50,047
og han kom til slutt på
den veldig enkle løsningen...

1551
01:25:50,152 --> 01:25:52,450
å faktisk ikke gå med i taket
til bygget...

1552
01:25:52,554 --> 01:25:54,522
som betyr at den skal falle av...

1553
01:25:54,623 --> 01:25:57,751
fordi de har stor kuling
oppe i Nord-Skottland.

1554
01:25:57,860 --> 01:26:01,352
Så for å forhindre at den faller av,
han fikk strandsteiner fra stranden -

1555
01:26:01,463 --> 01:26:04,227
eller vi gjorde det,
fordi jeg-jeg jobbet på denne bygningen -

1556
01:26:04,333 --> 01:26:06,392
alt opp og ned på taket,
akkurat sånn.

1557
01:26:06,502 --> 01:26:10,802
Og tanken var at energien
som ville flyte fra stein til stein...

1558
01:26:10,906 --> 01:26:12,874
det ville vært så sterkt, skjønner du...

1559
01:26:12,975 --> 01:26:16,274
at det ville holde taket nede
under alle forhold...

1560
01:26:16,378 --> 01:26:20,872
men samtidig, hvis taket trengs
å gå opp, ville det være lett nok til å gå opp.

1561
01:26:20,983 --> 01:26:24,646
Vel -
det fungerer, skjønner du.

1562
01:26:24,753 --> 01:26:27,313
Nå, arkitekter
vet ikke hvorfor det fungerer...

1563
01:26:27,423 --> 01:26:29,391
og det burde ikke fungere,
fordi den burde falle av.

1564
01:26:29,491 --> 01:26:31,391
Men det fungerer. Det fungerer.

1565
01:26:31,493 --> 01:26:35,190
Det blåser kuling og taket skulle falle av,
men det faller ikke av.

1566
01:26:39,868 --> 01:26:41,768
Jepp.

1567
01:26:41,870 --> 01:26:43,770
Vel, eh...

1568
01:26:44,907 --> 01:26:47,603
vil du vite
mitt faktiske svar på alt dette?

1569
01:26:47,709 --> 01:26:50,007
– Vil du høre det faktiske svaret mitt?
– Ja!

1570
01:26:51,814 --> 01:26:54,078
Se, mitt faktiske svar -
jeg mener -

1571
01:26:54,183 --> 01:26:59,246
jeg mener - jeg mener,
Jeg prøver bare å overleve, vet du?

1572
01:26:59,354 --> 01:27:02,482
jeg mener,
Jeg prøver bare å tjene til livets opphold...

1573
01:27:02,591 --> 01:27:05,219
prøver bare å betale husleien og regningene mine.

1574
01:27:05,327 --> 01:27:07,693
jeg mener, eh -

1575
01:27:07,796 --> 01:27:11,129
Ah, jeg lever livet mitt.

1576
01:27:11,233 --> 01:27:14,293
Jeg liker å være hjemme med Debby.

1577
01:27:14,403 --> 01:27:17,236
Jeg leser Charlton Hestons
selvbiografi.

1578
01:27:17,339 --> 01:27:18,966
Og det er det.

1579
01:27:19,074 --> 01:27:21,975
Jeg mener, du vet -
Jeg mener, av og til, kanskje...

1580
01:27:22,077 --> 01:27:26,514
Debby og jeg går ut,
vi skal på fest eller noe.

1581
01:27:26,615 --> 01:27:30,051
Og om jeg av og til kan få mitt lille talent
sammen og skriv et lite skuespill...

1582
01:27:30,152 --> 01:27:32,347
vel, da er det bare -
det er bare fantastisk.

1583
01:27:32,454 --> 01:27:35,423
Og jeg mener, jeg liker å lese om
andre små skuespill folk har skrevet...

1584
01:27:35,524 --> 01:27:38,891
og lese anmeldelser av disse skuespillene
og hva folk sa om dem...

1585
01:27:38,994 --> 01:27:42,191
og hva folk sa
om hva folk sa.

1586
01:27:42,297 --> 01:27:46,734
Og jeg mener, jeg har - jeg har en liste over ærend
og ansvar som jeg har i en notatbok.

1587
01:27:46,835 --> 01:27:49,303
Jeg liker å gå gjennom notatboken...

1588
01:27:49,404 --> 01:27:51,804
utfører ansvaret,
gjør ærend...

1589
01:27:51,907 --> 01:27:55,070
og krysse dem av listen.

1590
01:27:55,177 --> 01:27:59,614
Og, jeg mener, jeg bare - jeg vet bare ikke
hvordan noen kunne nyte noe mer...

1591
01:27:59,715 --> 01:28:04,084
enn jeg liker å lese
Charlton Hestons selvbiografi...

1592
01:28:04,186 --> 01:28:06,984
eller, eh, du vet, eh,
stå opp om morgenen...

1593
01:28:07,089 --> 01:28:10,581
og ta en kopp kald kaffe
som har ventet på meg i hele natt...

1594
01:28:10,692 --> 01:28:13,160
fortsatt der for meg
å drikke om morgenen...

1595
01:28:13,262 --> 01:28:16,663
og ingen kakerlakk eller flue
har-har dødd i den over natten.

1596
01:28:16,765 --> 01:28:19,427
Jeg mener, jeg er bare så begeistret
når jeg står opp...

1597
01:28:19,535 --> 01:28:22,993
og jeg ser den kaffen der,
akkurat slik jeg ville ha det.

1598
01:28:23,105 --> 01:28:25,369
Jeg mener, jeg kan bare ikke forestille meg...

1599
01:28:25,474 --> 01:28:28,034
hvordan noen kunne glede seg over noe annet
noe mer enn det.

1600
01:28:28,143 --> 01:28:31,977
Jeg mener - jeg mener åpenbart hvis kakerlakken -
hvis det <i>er</i> en død kakerlakk i den...

1601
01:28:32,080 --> 01:28:34,844
vel, da har jeg bare en følelse
av skuffelse, og jeg er trist.

1602
01:28:34,950 --> 01:28:38,078
Men jeg mener, jeg - jeg bare -
Jeg tror bare ikke...

1603
01:28:38,186 --> 01:28:40,450
Jeg føler behov for noe mer
enn alt dette.

1604
01:28:40,556 --> 01:28:43,150
Mens du vet,
du ser ut til å si...

1605
01:28:43,258 --> 01:28:46,159
det, eh...

1606
01:28:46,261 --> 01:28:49,628
det er utenkelig at noen kan
ha et meningsfylt liv i dag...

1607
01:28:49,731 --> 01:28:51,858
og du vet,
alle er totalt ødelagt...

1608
01:28:51,967 --> 01:28:54,527
og vi trenger alle å leve
i disse utpostene.

1609
01:28:54,636 --> 01:28:57,264
Men jeg mener, du vet,
Jeg kan bare ikke tro - selv for deg -

1610
01:28:57,372 --> 01:29:00,705
Jeg mener, finner du ikke - Er det ikke hyggelig
bare å stå opp om morgenen...

1611
01:29:00,809 --> 01:29:04,245
og der er Chiquita,
der er barna...

1612
01:29:04,346 --> 01:29:06,780
og <i>The Times</i> er levert,
du kan lese den.

1613
01:29:06,882 --> 01:29:09,749
Jeg mener, kanskje du vil regissere et teaterstykke,
kanskje du ikke vil regissere et teaterstykke.

1614
01:29:09,851 --> 01:29:12,479
Men glem stykket
som du kan eller ikke kan dirigere.

1615
01:29:12,588 --> 01:29:17,150
Hvorfor er det nødvendig å -Hvorfor ikke lene seg tilbake
og bare nyte disse detaljene?

1616
01:29:17,259 --> 01:29:21,787
Jeg mener, og det ville være en deilig kopp
kaffe og et stykke kaffekake.

1617
01:29:21,897 --> 01:29:24,559
Jeg mener, hvorfor er det nødvendig
å ha mer enn dette...

1618
01:29:24,666 --> 01:29:26,998
eller til og med tenke på
ha mer enn dette?

1619
01:29:27,102 --> 01:29:30,401
Jeg mener, jeg vet egentlig ikke
hva du snakker om.

1620
01:29:31,707 --> 01:29:34,335
jeg mener - jeg mener,
Jeg vet hva du snakker om...

1621
01:29:34,443 --> 01:29:37,241
men jeg vet ikke <i>egentlig</i>
hva du snakker om.

1622
01:29:37,346 --> 01:29:40,543
Og jeg mener, du vet, selv om jeg var det
å være helt enig med deg, vet du...

1623
01:29:40,649 --> 01:29:43,846
og selv om jeg skulle akseptere ideen
at det bare ikke er noen måte for noen...

1624
01:29:43,952 --> 01:29:45,977
å ha personlig lykke nå...

1625
01:29:46,088 --> 01:29:48,454
vel, du vet,
Jeg kunne fortsatt ikke akseptere ideen...

1626
01:29:48,557 --> 01:29:51,185
at måten å gjøre livet fantastisk på
ville være å bare helt...

1627
01:29:51,293 --> 01:29:53,591
du vet,
avviser den vestlige sivilisasjonen...

1628
01:29:53,695 --> 01:29:57,028
og falle tilbake til en slags tro
i noe rart -

1629
01:29:57,132 --> 01:29:59,532
Jeg mener, jeg vet ikke engang hvordan
å begynne å snakke om dette...

1630
01:29:59,635 --> 01:30:02,968
men du vet, i middelalderen...

1631
01:30:03,071 --> 01:30:06,632
før ankomst av
vitenskapelig tenkning slik vi kjenner den i dag...

1632
01:30:06,742 --> 01:30:09,040
vel, folk kunne tro hva som helst.

1633
01:30:09,144 --> 01:30:11,738
Alt kan være sant -
statuen av jomfru Maria...

1634
01:30:11,847 --> 01:30:13,906
kunne snakke eller blø
eller hva det nå var.

1635
01:30:14,016 --> 01:30:15,984
Men det fantastiske
det skjedde...

1636
01:30:16,084 --> 01:30:19,053
var det da i utviklingen
av vitenskap i den vestlige verden...

1637
01:30:19,154 --> 01:30:23,887
visse ting kom sakte
å bli kjent og forstått.

1638
01:30:23,992 --> 01:30:26,552
Jeg mener, du vet...

1639
01:30:26,662 --> 01:30:30,098
åpenbart alle ideer innen vitenskap
blir stadig revidert.

1640
01:30:30,198 --> 01:30:32,098
Jeg mener, det er hele poenget.

1641
01:30:32,200 --> 01:30:37,160
Men vi vet i det minste at universet
har litt form og orden...

1642
01:30:37,272 --> 01:30:41,766
og det, du vet, trær gjør ikke det
bli til mennesker eller gudinner...

1643
01:30:41,877 --> 01:30:44,175
og det er veldig gode grunner
hvorfor gjør de ikke...

1644
01:30:44,279 --> 01:30:46,543
og du kan ikke bare tro
absolutt hva som helst.

1645
01:30:46,648 --> 01:30:48,548
Mens tingene
som du snakker om -

1646
01:30:48,650 --> 01:30:52,177
Jeg mener - jeg mener, du fant
håndavtrykket i boken...

1647
01:30:52,287 --> 01:30:56,246
og det var - det var tre Andrés
og en Antoine de Saint-Exupéry.

1648
01:30:56,358 --> 01:30:59,122
Og for meg er det en tilfeldighet.

1649
01:30:59,227 --> 01:31:02,162
Men -Og-Og så, du vet,
menneskene som satte den boken sammen...

1650
01:31:02,264 --> 01:31:04,459
vel, de hadde sine egne grunner
for å sette det sammen.

1651
01:31:04,566 --> 01:31:07,763
Men for deg var det viktig, som om den boken
ble skrevet for 40 år siden...

1652
01:31:07,869 --> 01:31:11,828
slik at du skulle se det,
som om det var planlagt for deg, på en måte.

1653
01:31:11,940 --> 01:31:13,999
Jeg mener, virkelig - jeg mener -

1654
01:31:14,109 --> 01:31:18,637
Jeg mener, greit, la oss si, hvis jeg får det
en lykkekake på en kinesisk restaurant...

1655
01:31:18,747 --> 01:31:20,738
Jeg mener selvfølgelig
selv jeg har en tendens-

1656
01:31:20,849 --> 01:31:23,647
Jeg mener, du vet - jeg mener selvfølgelig,
Jeg ville neppe kastet den ut.

1657
01:31:23,752 --> 01:31:26,721
Jeg mener, jeg leste den.
Jeg leste den, og - og, eh -

1658
01:31:26,822 --> 01:31:30,053
Jeg bare instinktivt-
Du vet, hvis det står noe sånt som, eh...

1659
01:31:30,158 --> 01:31:33,787
«En samtale med en mørkhåret mann
vil være veldig viktig for deg"...

1660
01:31:33,895 --> 01:31:36,887
vel, jeg tenker instinktivt, du vet,
"Hvem kjenner jeg som har mørkt hår?

1661
01:31:36,998 --> 01:31:39,762
Hadde vi en samtale?
Hva snakket vi om?"

1662
01:31:39,868 --> 01:31:44,168
Med andre ord, det er noe
i meg som får meg til å lese det...

1663
01:31:44,272 --> 01:31:47,901
og jeg tolker det instinktivt
som om det var et varsel om fremtiden.

1664
01:31:48,009 --> 01:31:51,536
Men etter min bevisste mening, som er
så grunnleggende for hele mitt livssyn -

1665
01:31:51,646 --> 01:31:54,809
Jeg mener, jeg ville bare måtte forandre meg totalt
å ikke ha denne oppfatningen.

1666
01:31:54,916 --> 01:31:56,884
Etter min bevisste mening,
dette er rett og slett noe...

1667
01:31:56,985 --> 01:32:01,149
som ble skrevet i cookie-fabrikken
flere år siden og refererer på ingen måte til meg.

1668
01:32:01,256 --> 01:32:03,986
jeg mener, du vet,
det - det faktum at jeg fikk det -

1669
01:32:04,092 --> 01:32:06,822
Jeg mener, mannen som skrev det
visste ikke noe om meg.

1670
01:32:06,928 --> 01:32:08,919
Jeg mener, han kunne ikke ha visst det
noe om meg.

1671
01:32:09,030 --> 01:32:11,658
Det er ingen måte at denne informasjonskapselen
kan faktisk ha med meg å gjøre.

1672
01:32:11,767 --> 01:32:14,292
Og det faktum at jeg har fått det
er egentlig bare en spøk.

1673
01:32:14,402 --> 01:32:17,200
Og jeg mener, hvis jeg skulle gå
på tur med fly...

1674
01:32:17,305 --> 01:32:19,296
og jeg fikk en lykkekake
som sa "Ikke gå"...

1675
01:32:19,407 --> 01:32:23,173
Jeg mener, selvfølgelig, jeg innrømmer at jeg kan føle
litt nervøs i omtrent ett sekund.

1676
01:32:23,278 --> 01:32:25,746
Men faktisk ville jeg gå fordi
jeg mener...

1677
01:32:25,847 --> 01:32:28,281
den turen kommer til å bli vellykket
eller mislykket...

1678
01:32:28,383 --> 01:32:30,977
basert på tilstanden til flyet
og tilstanden til piloten.

1679
01:32:31,086 --> 01:32:33,816
Og informasjonskapselen er ikke i noen posisjon
å vite om det.

1680
01:32:33,922 --> 01:32:35,822
Og jeg mener, du vet, det er det samme...

1681
01:32:35,924 --> 01:32:38,688
med noen form for profetier,
eller et tegn, eller et varsel.

1682
01:32:38,794 --> 01:32:43,163
For hvis du tror på varsler,
så betyr det at universet -

1683
01:32:43,265 --> 01:32:45,665
Jeg mener, jeg vet ikke engang hvordan
å begynne å beskrive dette.

1684
01:32:45,767 --> 01:32:49,225
Det betyr at fremtiden
sender på en eller annen måte meldinger...

1685
01:32:49,337 --> 01:32:51,396
tilbake til nåtiden.

1686
01:32:51,506 --> 01:32:54,805
Som-Hvilket betyr at fremtiden
må på en måte eksistere allerede...

1687
01:32:54,910 --> 01:32:57,879
for å kunne
for å sende disse meldingene.

1688
01:32:57,979 --> 01:33:02,109
Og det betyr også at ting i universet
er der for et formål - å gi oss meldinger.

1689
01:33:02,217 --> 01:33:04,617
Mens jeg tror at ting
i universet er bare der.

1690
01:33:04,719 --> 01:33:06,619
Jeg mener, de betyr ingenting.

1691
01:33:06,721 --> 01:33:11,181
Jeg mener, du vet, hvis skilpaddens egg faller ut
av treet og sprut på belegningssteinene...

1692
01:33:11,293 --> 01:33:14,353
det er bare fordi den skilpadden var klønete-
ved et uhell.

1693
01:33:14,462 --> 01:33:18,558
Og-Og å bestemme om du vil sende
mine skip går til krig på grunnlag av det...

1694
01:33:18,667 --> 01:33:20,726
virker som en stor feil for meg.

1695
01:33:20,836 --> 01:33:24,431
Vel, hvilken informasjon ville
sender du skipene dine til krig?

1696
01:33:24,539 --> 01:33:26,234
For hvis det hele er meningsløst...

1697
01:33:26,341 --> 01:33:28,332
hva er forskjellen om
du godtar lykkekaken...

1698
01:33:28,443 --> 01:33:30,468
eller statistikken
av Ford Foundation?

1699
01:33:30,579 --> 01:33:32,547
Det ser ikke ut til å ha noen betydning.

1700
01:33:32,647 --> 01:33:36,777
Vel, det meningsløse faktum
av lykkekaken eller skilpaddens egg...

1701
01:33:36,885 --> 01:33:40,651
kan umulig ha noen relevans
til emnet du analyserer.

1702
01:33:40,755 --> 01:33:43,986
Mens en gruppe meningsløse fakta
som samles inn og tolkes...

1703
01:33:44,092 --> 01:33:47,493
på en vitenskapelig måte
kan godt være aktuelt.

1704
01:33:47,596 --> 01:33:50,258
Fordi det fantastiske
om vitenskapelige teorier om ting...

1705
01:33:50,365 --> 01:33:53,960
er at de er basert på eksperimenter
som kan gjentas.

1706
01:33:55,070 --> 01:33:56,970
Hmm.

1707
01:34:11,920 --> 01:34:14,013
Vel, det er sant, Wally.

1708
01:34:14,122 --> 01:34:16,818
jeg mener, du vet,
følge varsler og så videre...

1709
01:34:16,925 --> 01:34:19,655
er nok bare en måte
for å slippe oss selv ut av kroken...

1710
01:34:19,761 --> 01:34:24,061
slik at vi ikke trenger å ta individuelle
ansvar for våre egne handlinger.

1711
01:34:24,165 --> 01:34:26,463
Men jeg mener, overgi deg selv
til det ubevisste...

1712
01:34:26,568 --> 01:34:31,870
kan gjøre deg sårbar for alle slags
svært skremmende manipulasjon.

1713
01:34:31,973 --> 01:34:35,306
Og i alt arbeidet jeg var involvert i,
det var alltid den faren.

1714
01:34:35,410 --> 01:34:38,937
Og det var alltid det spørsmålet
å tukle med folks liv...

1715
01:34:39,047 --> 01:34:42,676
fordi hvis jeg leder en av disse workshopene,
da blir jeg delvis lege...

1716
01:34:42,784 --> 01:34:44,877
og delvis en terapeut,
og delvis prest.

1717
01:34:44,986 --> 01:34:49,389
Og jeg er ikke lege,
eller en terapeut, eller en prest.

1718
01:34:49,491 --> 01:34:52,051
Og allerede noen
av disse nye klostrene...

1719
01:34:52,160 --> 01:34:54,720
eller fellesskap eller hva som helst
vi har snakket om...

1720
01:34:54,829 --> 01:34:56,854
blir institusjonalisert...

1721
01:34:56,965 --> 01:35:00,162
og jeg antar til og med på en måte, til tider,
slags fascistisk.

1722
01:35:00,268 --> 01:35:04,295
Du vet, det er en slags selvtilfredshet
elitær paranoia som vokser opp -

1723
01:35:04,406 --> 01:35:07,432
en følelse av "dem" og "oss" -
det er veldig urovekkende.

1724
01:35:07,542 --> 01:35:11,740
Men jeg mener, eh, tingen er Wally, tror jeg
det er den overdrevne tilbedelsen av vitenskapen...

1725
01:35:11,846 --> 01:35:13,814
som har ført oss inn i denne situasjonen.

1726
01:35:13,915 --> 01:35:16,509
Jeg mener, vitenskapen har blitt holdt opp til oss
som en magisk kraft...

1727
01:35:16,618 --> 01:35:18,586
som ville løse alt på en eller annen måte.

1728
01:35:18,687 --> 01:35:20,882
Vel, tvert imot.
Det er gjort tvert imot.

1729
01:35:20,989 --> 01:35:22,957
Det har ødelagt alt.

1730
01:35:23,058 --> 01:35:25,026
Så det er det som virkelig har ført,
jeg tror...

1731
01:35:25,126 --> 01:35:29,085
til denne veldig sterke, dype reaksjonen
mot vitenskapen som vi ser nå...

1732
01:35:29,197 --> 01:35:31,893
akkurat som de nazistiske demonene som var
utgitt på 30-tallet i Tyskland...

1733
01:35:32,000 --> 01:35:35,800
var trolig en reaksjon mot
en viss undertrykkende kunnskap...

1734
01:35:35,904 --> 01:35:38,338
og kultur og rasjonell tenkning.

1735
01:35:38,440 --> 01:35:41,967
Så jeg er enig i at vi snakker om
noe potensielt veldig farlig.

1736
01:35:42,077 --> 01:35:45,308
Men moderne vitenskap har ikke vært det
spesielt mindre farlig.

1737
01:35:45,413 --> 01:35:47,347
Høyre. Vel, jeg er enig med deg.

1738
01:35:47,449 --> 01:35:49,417
Jeg er helt enig.

1739
01:35:51,286 --> 01:35:53,754
Nei, du vet, sannheten er...

1740
01:35:53,855 --> 01:35:57,985
Jeg tror jeg vet hva som virkelig forstyrrer meg
om arbeidet du har beskrevet...

1741
01:35:58,093 --> 01:36:01,085
og jeg vet ikke engang om jeg kan uttrykke det.

1742
01:36:01,196 --> 01:36:05,064
Men på en eller annen måte ser det ut til at hele poenget
av arbeidet du gjorde i disse verkstedene...

1743
01:36:05,166 --> 01:36:09,068
når du kommer rett til det
og du spør hva det egentlig handlet om -

1744
01:36:09,170 --> 01:36:11,104
Hele poenget, egentlig, tror jeg...

1745
01:36:11,206 --> 01:36:14,334
var å gjøre det mulig for menneskene i verkstedene,
inkludert deg selv...

1746
01:36:14,442 --> 01:36:18,811
på en eller annen måte strippe vekk
hver eneste bit av målrettethet...

1747
01:36:18,913 --> 01:36:21,438
fra visse utvalgte øyeblikk.

1748
01:36:21,549 --> 01:36:24,780
Og poenget med det var at du ville
da kan alle oppleve...

1749
01:36:24,886 --> 01:36:28,083
liksom bare rent vesen.

1750
01:36:28,189 --> 01:36:32,057
Med andre ord, du prøvde
å finne ut hvordan det ville være
å leve i bestemte øyeblikk...

1751
01:36:32,160 --> 01:36:35,254
uten å ha noen spesiell ting
som du skulle gjøre.

1752
01:36:35,363 --> 01:36:37,695
Og jeg tror
Jeg bare protesterer mot det.

1753
01:36:37,799 --> 01:36:40,893
Jeg mener, jeg tror bare ikke jeg godtar ideen
at det skal være øyeblikk...

1754
01:36:41,002 --> 01:36:43,163
der du ikke prøver
å gjøre noe.

1755
01:36:43,271 --> 01:36:47,264
jeg tror, eh,
det er vår natur, å gjøre ting.

1756
01:36:47,375 --> 01:36:49,275
Jeg synes vi bør gjøre ting.

1757
01:36:49,377 --> 01:36:51,470
Jeg tror at målrettethet...

1758
01:36:51,579 --> 01:36:55,913
er en del av vårt uutslettelige
grunnleggende menneskelig struktur.

1759
01:36:56,017 --> 01:36:58,815
Og å si at vi burde
kunne leve uten...

1760
01:36:58,920 --> 01:37:02,879
er som å si at et tre burde det
kunne leve uten greiner eller røtter.

1761
01:37:02,991 --> 01:37:05,687
Men - Men faktisk, uten greiner
eller røtter, det ville ikke være et tre.

1762
01:37:05,794 --> 01:37:08,627
Jeg mener, det ville bare være en logg.
Ser du hva jeg sier?

1763
01:37:08,730 --> 01:37:10,357
Uh-he. Uh-he.

1764
01:37:10,465 --> 01:37:13,832
Jeg mener med andre ord hvis jeg sitter hjemme
og jeg har ingenting å gjøre...

1765
01:37:13,935 --> 01:37:15,835
vel, jeg strekker meg naturligvis etter en bok.

1766
01:37:15,937 --> 01:37:19,634
Jeg mener, hva ville vært så flott med
bare sitter der og gjør ingenting?

1767
01:37:19,741 --> 01:37:21,641
Det virker bare absurd.

1768
01:37:21,743 --> 01:37:23,301
Og om Debby er der?

1769
01:37:24,579 --> 01:37:26,479
Vel, det er akkurat det samme.

1770
01:37:26,581 --> 01:37:29,448
Jeg mener, er det virkelig
noe slikt som...

1771
01:37:29,551 --> 01:37:33,453
to personer som ikke gjør noe
men bare være sammen?

1772
01:37:33,555 --> 01:37:35,546
Jeg mener, ville de rett og slett da...

1773
01:37:35,657 --> 01:37:38,717
være, eh, "relaterte",
å bruke ordet vi alltid bruker?

1774
01:37:38,827 --> 01:37:40,727
Jeg mener, hva ville det bety?

1775
01:37:40,829 --> 01:37:42,797
Jeg mener, enten er vi det
skal ta en prat...

1776
01:37:42,897 --> 01:37:45,024
eller vi skal, eh,
bære ut søppelet...

1777
01:37:45,133 --> 01:37:48,694
eller vi skal gjøre noe,
hver for seg eller sammen.

1778
01:37:48,803 --> 01:37:50,703
Jeg mener, ser du hva jeg sier?

1779
01:37:50,805 --> 01:37:54,673
Jeg mener, hva betyr det
å bare sitte der?

1780
01:37:54,776 --> 01:37:57,074
Det gjør deg nervøs.

1781
01:37:57,178 --> 01:38:01,581
Vel, vel, hvorfor skulle det ikke gjøre meg nervøs?
Det virker bare latterlig for meg.

1782
01:38:01,683 --> 01:38:03,651
Det er interessant, Wally.

1783
01:38:04,819 --> 01:38:08,619
Du vet, da jeg dro til Ladakh i western
Tibet og bodde på en gård i en måned...

1784
01:38:08,723 --> 01:38:12,591
Vel, der, du vet, når folk kommer bort
om kvelden for te, ingen sier noe.

1785
01:38:12,694 --> 01:38:14,787
Med mindre det er noe å si,
men det er det nesten aldri.

1786
01:38:14,896 --> 01:38:18,423
Så de bare sitter der og drikker te,
og det ser ikke ut til å plage dem.

1787
01:38:21,436 --> 01:38:24,200
Jeg mener, du skjønner, problemet, Wally,
med å alltid være aktiv og gjøre ting...

1788
01:38:24,305 --> 01:38:27,399
er at jeg tror det er fullt mulig
å gjøre alle mulige ting...

1789
01:38:27,509 --> 01:38:30,910
og samtidig
være helt død innvendig.

1790
01:38:31,012 --> 01:38:33,412
Jeg mener, du gjør alle disse tingene,
men gjør du det...

1791
01:38:33,515 --> 01:38:35,608
fordi du virkelig føler
en impuls til å gjøre dem...

1792
01:38:35,717 --> 01:38:38,447
eller gjør du dem mekanisk,
som vi sa før?

1793
01:38:38,553 --> 01:38:41,147
For jeg tror virkelig
at hvis du bare lever mekanisk...

1794
01:38:41,256 --> 01:38:43,486
da må du endre livet ditt.

1795
01:38:43,591 --> 01:38:46,583
Jeg mener, du vet, når du er ung,
du går ut på dater hele tiden.

1796
01:38:46,694 --> 01:38:49,595
Du går og danser eller noe.
Du flyter fritt.

1797
01:38:49,697 --> 01:38:52,825
Og så en dag plutselig
du befinner deg i et forhold...

1798
01:38:52,934 --> 01:38:55,061
og plutselig fryser alt.

1799
01:38:55,170 --> 01:38:57,934
Og dette kan være sant
i arbeidet ditt også.

1800
01:38:58,039 --> 01:39:00,837
Og jeg mener selvfølgelig
hvis du virkelig er i live inni...

1801
01:39:00,942 --> 01:39:02,910
da er det selvfølgelig ikke noe problem.

1802
01:39:03,011 --> 01:39:05,241
Jeg mener, hvis du bor sammen med noen
i ett lite rom...

1803
01:39:05,346 --> 01:39:08,144
og det foregår et liv mellom dere
og personen du bor med...

1804
01:39:08,249 --> 01:39:12,709
vel, da et helt eventyr
kan foregå rett i det rommet.

1805
01:39:12,820 --> 01:39:16,415
Men det er alltid en fare
at ting kan dø.

1806
01:39:16,524 --> 01:39:20,085
Da tror jeg virkelig du må på en måte
bli en hobo eller noe, vet du...

1807
01:39:20,195 --> 01:39:22,322
som Kerouac,
og gå ut på veien.

1808
01:39:22,430 --> 01:39:24,591
Det tror jeg virkelig på.

1809
01:39:24,699 --> 01:39:28,533
Du vet, det er ikke så fantastisk
å tilbringe livet på veien.

1810
01:39:28,636 --> 01:39:33,164
Min egen overveldende preferanse
er å bo i det rommet hvis du kan.

1811
01:39:33,274 --> 01:39:36,471
Men du vet, hvis du bor sammen med noen for
lenge sier folk hele tiden...

1812
01:39:36,578 --> 01:39:40,207
"Vel, selvfølgelig er det ikke så bra
som det pleide å være, men det er bare naturlig.

1813
01:39:40,315 --> 01:39:43,751
Den første rødmen av en romanse går,
og det er slik det må være."

1814
01:39:43,851 --> 01:39:47,048
Nå er jeg helt uenig i det.

1815
01:39:47,155 --> 01:39:51,819
Men jeg tror du må spørre hele tiden
deg selv spørsmålet, med total åpenhet:

1816
01:39:51,926 --> 01:39:54,019
Er ekteskapet ditt fortsatt et ekteskap?

1817
01:39:54,128 --> 01:39:56,289
Er det sakramentale elementet der?

1818
01:39:56,397 --> 01:39:58,991
Akkurat som du må spørre om
sakramentelle elementet i arbeidet ditt-

1819
01:39:59,100 --> 01:40:01,432
Er den der fortsatt?

1820
01:40:01,536 --> 01:40:04,198
Jeg mener, det er en veldig skremmende ting, Wally,
å plutselig måtte innse...

1821
01:40:04,305 --> 01:40:08,537
at herregud, jeg trodde jeg levde livet mitt,
men jeg har faktisk ikke vært et menneske.

1822
01:40:08,643 --> 01:40:10,543
Jeg har vært en utøver.

1823
01:40:10,645 --> 01:40:13,808
Jeg har ikke levd. Jeg har spilt.
Jeg har - jeg har spilt rollen som far.

1824
01:40:13,915 --> 01:40:17,442
Jeg har spilt rollen som mannen.
Jeg har spilt rollen som vennen.

1825
01:40:17,552 --> 01:40:20,953
Jeg har spilt rollen som forfatter,
eller regissør, eller hva har du.

1826
01:40:21,055 --> 01:40:24,923
Jeg har bodd i samme rom med denne personen,
men jeg har egentlig ikke sett dem.

1827
01:40:25,026 --> 01:40:29,053
Jeg har egentlig ikke hørt dem.
Jeg har egentlig ikke vært sammen med dem.

1828
01:40:29,163 --> 01:40:31,825
Ja, jeg kjenner noen mennesker
er bare noen ganger...

1829
01:40:31,933 --> 01:40:34,527
eh, eksisterer bare side ved side.

1830
01:40:34,636 --> 01:40:39,539
Jeg mener den andre personens ansikt
kan bare bli til et flott ulveansikt...

1831
01:40:39,641 --> 01:40:42,439
og, eh, det ville bare ikke bli lagt merke til.

1832
01:40:42,543 --> 01:40:45,842
Og det ville ikke bli lagt merke til, nei.
Det ville ikke bli lagt merke til.

1833
01:40:47,181 --> 01:40:49,342
Jeg mener, da jeg var i Israel
for en liten stund siden -

1834
01:40:49,450 --> 01:40:52,044
Jeg mener, jeg har dette bildet av Chiquita
som ble tatt da hun -

1835
01:40:52,153 --> 01:40:55,748
Jeg har det alltid med meg. Den ble tatt
da hun var rundt 26 eller noe.

1836
01:40:55,857 --> 01:40:58,655
Og det er om sommeren,
og hun strekker seg ut på en terrasse...

1837
01:40:58,760 --> 01:41:01,695
i denne typen gammeldags langt skjørt
det er liksom trukket opp.

1838
01:41:01,796 --> 01:41:04,287
Og hun er slank og sensuell
og vakker.

1839
01:41:04,399 --> 01:41:08,733
Og jeg har alltid sett på det bildet
og tenkte bare på hvor sexy hun ser ut.

1840
01:41:08,836 --> 01:41:11,202
Og så i fjor i Israel,
Jeg så på bildet...

1841
01:41:11,306 --> 01:41:15,572
og jeg skjønte at det ansiktet på bildet
var det tristeste ansiktet i verden.

1842
01:41:15,677 --> 01:41:18,737
Den jenta på den tiden var bare tapt...

1843
01:41:18,846 --> 01:41:20,814
så trist og så alene.

1844
01:41:20,915 --> 01:41:24,442
Jeg har båret på dette bildet i årevis
og aldri virkelig se hva det er, vet du.

1845
01:41:24,552 --> 01:41:27,680
Jeg egentlig aldri
så på bildet.

1846
01:41:29,724 --> 01:41:34,024
Og så, på et visst tidspunkt, innså jeg at jeg ville
akkurat borte i gode 18 år uten å kunne føle...

1847
01:41:34,128 --> 01:41:36,323
bortsett fra i de mest ekstreme situasjonene.

1848
01:41:36,431 --> 01:41:39,423
Jeg mener, til en viss grad hadde jeg det fortsatt
evnen til å leve i arbeidet mitt.

1849
01:41:39,534 --> 01:41:41,434
Det var derfor jeg var en slik arbeidsnarkoman.

1850
01:41:41,536 --> 01:41:45,734
Det var derfor jeg følte at hver eneste lek jeg gjorde
var et spørsmål om mitt liv eller min død.

1851
01:41:45,840 --> 01:41:48,001
Men i mitt virkelige liv var jeg død.

1852
01:41:48,109 --> 01:41:50,669
Jeg var en robot.

1853
01:41:50,778 --> 01:41:53,713
Jeg mener, jeg tillot meg ikke engang
å bli sint eller irritert.

1854
01:41:53,815 --> 01:41:56,613
Jeg mener, du vet, i dag
Chiquita, Nicolas, Marina -

1855
01:41:56,718 --> 01:42:00,552
Hele dagen lang, som folk gjør, gjør de ting som
irritere meg og de sier ting som irriterer meg.

1856
01:42:00,655 --> 01:42:03,419
Og i dag blir jeg irritert.
Og de sier: "Hvorfor er du irritert?"

1857
01:42:03,524 --> 01:42:05,617
Og jeg sier: "Fordi du er irriterende,"
du vet.

1858
01:42:07,328 --> 01:42:09,592
Og når jeg tillot meg selv
å vurdere muligheten...

1859
01:42:09,697 --> 01:42:12,222
av ikke å bruke
resten av livet mitt med Chiquita...

1860
01:42:12,333 --> 01:42:16,030
Jeg innså at det jeg ønsket meg mest i livet
var å alltid være med henne.

1861
01:42:17,472 --> 01:42:20,805
Men på den tiden hadde jeg ikke lært hva
det ville være som å la deg selv reagere...

1862
01:42:20,908 --> 01:42:22,808
til et annet menneske.

1863
01:42:22,910 --> 01:42:24,901
Og hvis du ikke kan reagere
til en annen person...

1864
01:42:25,012 --> 01:42:28,175
da er det ingen mulighet
handling eller interaksjon.

1865
01:42:28,282 --> 01:42:33,310
Og hvis det ikke er det, vet jeg egentlig ikke
hva ordet "kjærlighet" betyr...

1866
01:42:33,421 --> 01:42:38,188
unntatt plikt, forpliktelse,
sentimentalitet, frykt.

1867
01:42:40,661 --> 01:42:43,152
jeg mener -

1868
01:42:44,198 --> 01:42:46,223
Jeg vet ikke med deg, Wally, men jeg...

1869
01:42:46,334 --> 01:42:50,361
Jeg måtte bare sette meg inn i en slags trening
program for å lære å være et menneske.

1870
01:42:50,471 --> 01:42:52,666
Jeg mener, hvordan følte jeg om noe?
Jeg visste ikke.

1871
01:42:52,774 --> 01:42:57,074
Hva slags ting likte jeg? Hva slags
folk jeg virkelig ønsket å være sammen med? Vet du?

1872
01:42:57,178 --> 01:42:59,578
Og den eneste måten
som jeg kunne tenke meg å finne ut...

1873
01:42:59,680 --> 01:43:03,616
var å bare kutte ut all støyen
og slutte å opptre hele tiden...

1874
01:43:03,718 --> 01:43:07,051
og bare lytte til det som var inni meg.

1875
01:43:07,155 --> 01:43:10,147
Se, jeg tror en tid kommer
når du trenger å gjøre det.

1876
01:43:10,258 --> 01:43:13,318
Nå, kanskje for å gjøre det,
du må til Sahara...

1877
01:43:13,428 --> 01:43:15,396
og kanskje du kan gjøre det hjemme.

1878
01:43:15,496 --> 01:43:17,828
Men du må kutte ut støyen.

1879
01:43:22,069 --> 01:43:24,037
Ja. Selvfølgelig, personlig,
Jeg-jeg bare, eh-

1880
01:43:24,138 --> 01:43:27,801
Jeg pleier ikke, eh -
som de stille øyeblikkene, vet du.

1881
01:43:27,909 --> 01:43:29,536
Det gjør jeg virkelig ikke.

1882
01:43:29,644 --> 01:43:34,343
Jeg mener, eh, jeg vet ikke om
det er den, eh, freudianske greia eller hva...

1883
01:43:34,449 --> 01:43:37,111
Men, eh, du vet, frykten
av ubevisste impulser...

1884
01:43:37,218 --> 01:43:40,381
eller min egen aggresjon
eller hva som helst, men...

1885
01:43:40,488 --> 01:43:44,151
hvis ting blir for stille, og jeg finner meg selv
bare sitter der...

1886
01:43:44,258 --> 01:43:46,226
du vet,
som vi sa før...

1887
01:43:46,327 --> 01:43:50,923
Jeg mener, enten jeg er for meg selv,
eller-eller jeg-jeg er sammen med noen andre...

1888
01:43:51,032 --> 01:43:54,092
jeg bare, eh -
Jeg har bare denne følelsen av...

1889
01:43:54,202 --> 01:43:58,229
herregud,
Jeg kommer til å bli avslørt.

1890
01:43:58,339 --> 01:44:02,469
Med andre ord, jeg er tilstrekkelig
å gjøre en hvilken som helst oppgave, um...

1891
01:44:02,577 --> 01:44:06,513
men jeg er ikke tilstrekkelig, eh,
bare for å - være et menneske.

1892
01:44:06,614 --> 01:44:08,514
Jeg mener, med andre ord, jeg er ikke...

1893
01:44:08,616 --> 01:44:11,915
Hvis jeg bare er fanget der
og jeg har ikke lov til å gjøre ting...

1894
01:44:12,019 --> 01:44:15,420
men alt jeg kan gjøre er bare,
eh, vær der...

1895
01:44:15,523 --> 01:44:17,753
vel, jeg vil bare mislykkes.

1896
01:44:17,859 --> 01:44:19,827
Jeg mener, med andre ord, eh...

1897
01:44:19,927 --> 01:44:22,327
Jeg kan bestå en hvilken som helst annen form for test...

1898
01:44:22,430 --> 01:44:26,196
og du vet, jeg kan til og med få en "A"
hvis jeg gjør den nødvendige innsatsen...

1899
01:44:26,300 --> 01:44:28,427
men det gjør jeg bare ikke, eh -

1900
01:44:28,536 --> 01:44:31,232
Jeg har bare ikke peiling
hvordan bestå denne testen.

1901
01:44:31,339 --> 01:44:34,740
Jeg mener - jeg mener selvfølgelig,
Jeg skjønner at dette ikke er en test...

1902
01:44:34,842 --> 01:44:37,538
men jeg ser det som en test...

1903
01:44:37,645 --> 01:44:39,670
og jeg føler at jeg kommer til å mislykkes.

1904
01:44:39,780 --> 01:44:41,714
Jeg mener, det er - det er veldig skummelt.

1905
01:44:41,816 --> 01:44:46,048
Jeg føler meg bare helt til sjøs.
jeg mener -

1906
01:44:46,153 --> 01:44:48,621
Vel, du vet,
Jeg kunne tenke meg et liv, Wally...

1907
01:44:48,723 --> 01:44:53,490
som hver dag ville bli
en utrolig, monumental, kreativ oppgave...

1908
01:44:53,594 --> 01:44:55,755
og vi er ikke nødvendigvis opp til det.

1909
01:44:55,863 --> 01:44:59,299
Jeg mener, hvis du fikk lyst til å gå ut
på personen du bor med, ville du gå ut.

1910
01:44:59,400 --> 01:45:01,368
Så hvis du hadde lyst,
du ville komme tilbake.

1911
01:45:01,469 --> 01:45:05,132
Men i mellomtiden, den andre personen
ville ha reagert på at du gikk ut.

1912
01:45:05,239 --> 01:45:08,470
Det ville vært et liv med en slik følelse.

1913
01:45:08,576 --> 01:45:10,874
Jeg mener, hva var fantastisk
i workshopene jeg ledet...

1914
01:45:10,978 --> 01:45:14,573
var hvor raskt folk virket
å falle i entusiasme...

1915
01:45:14,682 --> 01:45:19,016
feiring, glede, undring,
forlate, villskap, ømhet.

1916
01:45:19,120 --> 01:45:21,281
Tåler vi å leve slik?

1917
01:45:21,389 --> 01:45:24,358
Ja, jeg tror det er det øyeblikket med kontakt
med en annen person.

1918
01:45:24,458 --> 01:45:26,358
Jeg mener, det er det som skremmer oss.

1919
01:45:26,460 --> 01:45:29,861
Jeg mener, det øyeblikket å være
ansikt til ansikt med en annen person.

1920
01:45:29,964 --> 01:45:31,864
Jeg mener, nå -

1921
01:45:31,966 --> 01:45:36,198
Du skulle ikke tro det ville være så skremmende.
Det er rart at vi synes det er så skremmende.

1922
01:45:36,304 --> 01:45:38,204
Vel, det er ikke så rart.

1923
01:45:38,306 --> 01:45:41,434
Jeg mener, for det første er det noen
ganske gode grunner til å være redd.

1924
01:45:41,542 --> 01:45:45,876
Jeg mener, du vet, mennesket
er en kompleks og farlig skapning.

1925
01:45:45,980 --> 01:45:48,608
jeg mener, egentlig,
hvis du begynner å leve hvert øyeblikk?

1926
01:45:48,716 --> 01:45:50,650
Herregud, det er litt av en utfordring.

1927
01:45:50,751 --> 01:45:54,346
Jeg mener, hvis du virkelig strekker til og du er det
virkelig i kontakt med den andre personen...

1928
01:45:54,455 --> 01:45:57,891
vel, det er virkelig noe
å strebe etter, tror jeg, det gjør jeg virkelig.

1929
01:45:57,992 --> 01:46:00,654
Ja, det er bare så patetisk
hvis man ikke gjør det.

1930
01:46:00,761 --> 01:46:05,130
Selvfølgelig er det et problem, fordi jo nærmere
du kommer, tror jeg, til et annet menneske...

1931
01:46:05,232 --> 01:46:08,292
jo mer fullstendig mystisk -
og uoppnåelig -

1932
01:46:08,402 --> 01:46:10,302
den personen blir.

1933
01:46:10,404 --> 01:46:14,033
Jeg mener, du vet, du må nå ut,
du må gå frem og tilbake med dem...

1934
01:46:14,141 --> 01:46:18,100
og du må forholde deg, og likevel er du det
relatert til et spøkelse eller noe.

1935
01:46:18,212 --> 01:46:20,180
Jeg vet ikke,
fordi vi er spøkelser.

1936
01:46:20,281 --> 01:46:24,047
Vi er fantomer.
Hvem er vi?

1937
01:46:24,151 --> 01:46:27,018
Og det er å innse, å konfrontere faktum
at du er helt alene.

1938
01:46:27,121 --> 01:46:29,851
Og å akseptere at du er alene
er å akseptere døden.

1939
01:46:29,957 --> 01:46:33,188
Du mener, fordi på en eller annen måte når du
er alene, er du alene med døden.

1940
01:46:33,294 --> 01:46:37,458
Jeg mener, ingenting hindrer synet ditt på det,
eller noe sånt.

1941
01:46:37,565 --> 01:46:39,362
Høyre.

1942
01:46:39,467 --> 01:46:42,334
Du vet, hvis jeg har forstått det riktig,
Jeg tror, eh, sa Heidegger...

1943
01:46:42,436 --> 01:46:46,702
det, eh, hvis du skulle oppleve
ditt eget vesen til det fulle...

1944
01:46:46,807 --> 01:46:51,744
du vil oppleve forfallet
av det å være mot døden...

1945
01:46:51,846 --> 01:46:54,212
som en del av opplevelsen din.

1946
01:46:54,315 --> 01:46:57,443
Du vet, i den seksuelle handlingen er det
det øyeblikket med fullstendig glemme...

1947
01:46:57,551 --> 01:46:59,178
som er så utrolig.

1948
01:46:59,286 --> 01:47:01,481
Så i neste øyeblikk,
du begynner å tenke på ting:

1949
01:47:01,589 --> 01:47:03,819
jobbe med stykket,
hva du må gjøre i morgen.

1950
01:47:03,924 --> 01:47:07,360
Jeg vet ikke om dette stemmer for deg,
men jeg tror det må være ganske vanlig.

1951
01:47:07,461 --> 01:47:09,952
Verden kommer inn ganske raskt.

1952
01:47:10,064 --> 01:47:13,556
Nå kan det igjen være fordi vi er
redd for å bli på det stedet for å glemme...

1953
01:47:13,668 --> 01:47:15,693
fordi det igjen er nær døden.

1954
01:47:15,803 --> 01:47:18,169
Som mennesker
som er redde for å legge seg.

1955
01:47:18,272 --> 01:47:22,140
Med andre ord, du henger sammen, og du
vet ikke hva neste øyeblikk vil bringe.

1956
01:47:22,243 --> 01:47:24,234
Og å ikke vite
hva neste øyeblikk vil bringe...

1957
01:47:24,345 --> 01:47:26,370
bringer deg nærmere
til en oppfatning av døden.

1958
01:47:26,480 --> 01:47:30,143
Du skjønner, det er derfor jeg tror
at folk har affærer.

1959
01:47:30,251 --> 01:47:32,651
Jeg mener, du vet, i teateret,
hvis du får gode anmeldelser...

1960
01:47:32,753 --> 01:47:35,153
du føler et øyeblikk
at du har fått tak i noe.

1961
01:47:35,256 --> 01:47:37,451
Vet du hva jeg mener?
Jeg mener, det er en god følelse.

1962
01:47:37,558 --> 01:47:39,856
Men så går den følelsen ganske fort.

1963
01:47:39,960 --> 01:47:43,259
Og nok en gang vet du ikke
ganske hva du bør gjøre videre.

1964
01:47:43,364 --> 01:47:44,991
Hva vil skje?

1965
01:47:45,099 --> 01:47:47,624
Vel, ha en affære,
og opp til et visst punkt...

1966
01:47:47,735 --> 01:47:50,397
du kan virkelig føle
at du er på fast grunn, vet du.

1967
01:47:50,504 --> 01:47:54,065
Det er en seksuell erobring som skal gjøres.
Det er forskjellige spørsmål.

1968
01:47:54,175 --> 01:47:56,143
Liker hun at ørene blir nappet?

1969
01:47:56,243 --> 01:47:59,701
Hvor intenst kan du snakke om Schopenhauer
på en elegant fransk restaurant?

1970
01:47:59,814 --> 01:48:02,180
Uansett hva det er tull.

1971
01:48:02,283 --> 01:48:06,276
Det er alt, tror jeg, for å gi deg skinnet
at det er fast jord.

1972
01:48:06,387 --> 01:48:10,323
Vel, ha et ekte forhold
med en person som fortsetter i årevis -

1973
01:48:10,424 --> 01:48:13,052
Det er helt uforutsigbart.

1974
01:48:13,160 --> 01:48:16,391
Da har du kuttet alle båndene dine til landet,
og du seiler inn i det ukjente...

1975
01:48:16,497 --> 01:48:18,931
inn i ukjente hav.

1976
01:48:19,033 --> 01:48:23,732
Jeg mener, du vet, folk holder på disse
bilder av far, mor, mann, kone...

1977
01:48:23,838 --> 01:48:25,738
igjen av samme grunn -

1978
01:48:25,840 --> 01:48:29,332
fordi de ser ut til å gi
noe fast underlag.

1979
01:48:29,443 --> 01:48:31,741
Men det er ingen kone der.

1980
01:48:31,846 --> 01:48:33,871
Hva betyr det?
En kone.

1981
01:48:33,981 --> 01:48:36,677
En ektemann. En sønn.

1982
01:48:36,784 --> 01:48:38,752
En baby holder hendene dine...

1983
01:48:38,853 --> 01:48:42,482
og så er det plutselig denne enorme mannen
løfter deg opp fra bakken...

1984
01:48:42,590 --> 01:48:44,490
og så er han borte.

1985
01:48:44,592 --> 01:48:46,492
Hvor er den sønnen?

1986
01:49:05,679 --> 01:49:09,706
<i>Alle de andre kundene</i>
<i>så ut til å ha gått for timer siden.</i>

1987
01:49:09,817 --> 01:49:14,015
<i>Vi har fått regningen,</i>
<i>og André betalte for middagen vår.</i>

1988
01:49:14,121 --> 01:49:15,588
Virkelig?

1989
01:49:41,882 --> 01:49:44,077
<i>Jeg unnet meg en taxi.</i>

1990
01:49:45,586 --> 01:49:48,054
<i>Jeg syklet hjem gjennom byens gater.</i>

1991
01:49:49,323 --> 01:49:51,951
<i>Det var ikke en gate,</i>
<i>det var ikke en bygning...</i>

1992
01:49:52,059 --> 01:49:55,324
<i>som ikke var tilkoblet</i>
<i>til noe minne i tankene mine.</i>

1993
01:49:56,764 --> 01:49:59,858
<i>Der holdt jeg på å kjøpe en dress</i>
<i>med faren min.</i>

1994
01:50:02,536 --> 01:50:05,994
<i>Der, jeg hadde</i>
<i>en iskrembrus etter skolen.</i>

1995
01:50:10,110 --> 01:50:13,511
<i>Da jeg endelig kom inn,</i>
<i>Debby var hjemme fra jobb...</i>

1996
01:50:13,614 --> 01:50:17,072
<i>og jeg fortalte henne alt</i>
<i>om middagen min med André.</i>

